Noen van­li­ge feil

Norsk Vir­ke­små­ling AS mel­der at uli­ke feil opp­står. I deler av lan­det kan feil lengde­kap­ping fore­kom­me rela­tivt hyppig.

FØYRE #

Ska­de i bark og kam­bi­um, even­tu­elt også i stam­me­veden, som stan­ser nor­mal ved­dan­nel­se. Kan være mer eller mind­re over­vokst, og deles inn i åpne og over­voks­te føy­rer. En føy­re er over­vokst først når årrin­ge­ne (veden) er vokst sam­men igjen over føyren.

KLØFT #

Opp­står ved kap­ping av stam­me som har delt seg i to top­per. Det må være luft mel­lom stam­me­de­le­ne for at det skal kal­les kløft, jfr «dob­belt marg». Mins­te stam­me­del må ha mini­mum 1/3 av hoved­stam­mens dia­me­ter for å være kløf­tet vir­ke, hvis den er mind­re reg­nes den som kvist. 

KROK #

En stokk har krok når stok­kens sen­trums­lin­je ikke dan­ner en rett linje.

Figur: Noen van­li­ge ska­der og feil på tømmer

RÅTEVED #

Ved som er angre­pet av råte­sop­per slik at vir­kets opp­rin­ne­li­ge styr­ke-egen­ska­per er end­ret. Det skil­les mel­lom skogs­råte som bare opp­står i leven­de trær, og lag­rings­råte som opp­står og utvik­ler seg på felt vir­ke eller på døde trær. Ved topp­brekk, ska­der på bark, kjøre­ska­der o.l kan sopp­spo­rer for­år­sa­ke råte­an­grep. Trær har for­skjel­lig evne til å hind­re sop­pen i å vokse, men man kan som hoved­re­gel si at faren for råte­an­grep øker med øken­de dia­me­ter på topp­brek­ket og øken­de stør­rel­se på ska­den i barken.

Fast råte
Råte­ved, som ved trykk med et kan­tet, hardt red­skap på ikke fros­set ved gjør sam­me mot­stand som inn­til­lig­gen­de frisk ved.

Gås­råte
Råte i bar­trær, sær­lig i furu, for­år­sa­ket av stokk-kju­ken. Råten har ofte en nok­så begren­set utbre­del­se i stam­men, og synes ofte som «snus» i kvist på furu.

Hul­råte
Råte som har resul­tert i at alt vir­ke er borte, gjer­ne i stok­kens sentrum.

Lag­rings­råte
Opp­står under lag­ring av vir­ke, og dan­nes fra stok­kens over­fla­te. På et tid­lig sta­di­um opp­trer den som spred­te, mind­re flek­ker, strim­ler eller stri­per i veden. Ved lag­ring under uguns­ti­ge for­hold vil råten gå over fra fast til løs råte.

Lys råte
Råte betrak­tes som lys når hoved­de­len av fib­re­ne i årrin­ge­ne har en far­ge som frisk ved. Det­te vur­de­res enk­lest på fib­re­ne i stok­kens lengdesnitt.

Løs råte
Råte­ved, som ved trykk med et kan­tet, hardt red­skap på ikke fros­set ved gjør mind­re mot­stand enn inn­til­lig­gen­de frisk ved.

Mis­far­get ved
Ved som har mør­ke­re far­ge enn den øvri­ge ved på grunn av soppangrep.

Mørk råte
Råte betrak­tes som mørk når hoved­del av fib­re­ne i årrin­ge­ne har en far­ge som er mør­ke­re enn frisk ved. Det­te vur­de­res enk­lest på fib­re­ne i stok­kens lengdesnitt.

Rotråte
Råte for­år­sa­ket av rot­kju­ken, og som prak­tisk talt all­tid brer seg fra rota opp­over i stam­men. Den langt vik­tigs­te skogs­rå­ten i Nor­ge, sær­lig på gran.

Skogs­råte
Utvik­ler seg ofte sen­tralt i stam­men. I førs­te sta­di­um av utvik­lin­gen er råten fast, ved vide­re utvik­ling av angre­pet blir råten etter­hvert løs.

Topp­råte
Van­lig råte i man­ge bar­trær, sær­lig i gran, men spil­ler liten rol­le som skogs­råte i furu. Årsa­ken er topp­råte­sop­pen. Den kom­mer inn gjen­nom sår; jo stør­re og jo dype­re sår, desto stør­re er sjan­sen for angrep av toppråte.

Se www.m3n.no Måle­reg­le­ment for defi­ni­sjo­ner og fle­re illust­ra­sjo­ner av ska­der og typis­ke virkesfeil.