Måle­reg­le­ment for skogsvirke

Sist endret 24. januar 2025

Nytt måle­reg­le­ment kom­mer i 2025. Fore­lø­pig er føl­gen­de tekst fra Skog­hånd­boka 2015 lagt inn:

Det er lov­be­stemt måle­plikt i Nor­ge. Lov om skog­bruk av 27.mai 2005 nr 31 (Skog­bruks­lova) har føl­gen­de bestem­mel­ser i § 8: «Når ikkje anna er fast­sett av depar­te­men­tet skal kjø­par og sel­jar sør­gje for at alt skogs­vir­ke som blir hogd til for­ed­ling, sal eller eks­port blir målt. Depar­te­men­tet kan gi næra­re for­skrif­ter om regist­re­ring og opp­gåve­plikt i sam­band med slik måling.»

For­skrift om bruk av skog­fond o.a. defi­ne­rer skogs­vir­ke som «masse­vir­ke, sag­tøm­mer og spe­sial­vir­ke av både bar­tre og lauv­tre, under det­te jule­tre, pynte­grønt og vir­ke til ved og til annan pro­duk­sjon av biobrensel.»

§ 3 i for­skrif­ten sier at «Kjø­par og sel­jar av skogs­vir­ke plik­tar å sør­gje for at alt skogs­vir­ke som blir hogd til for­ed­ling eller sal blir målt og volum­be­rek­na på for­svar­leg måte, jf. § 8, 3. ledd i skog­bruks­lova. Måle­plik­ta gjeld ikkje uttak av skogs­vir­ke til å dek­kje beho­vet skog­ei­ga­ren har i eiga jord- og skog­bruks­mes­sig verksemd.»

Norsk Vir­ke­små­ling er en orga­ni­sa­sjon som er eiet av sel­ge­re og kjø­per av skogs­vir­ke. De står for måling av største­de­len av vir­ke som omset­tes i Norge.

Måle­reg­le­men­tet er nytt fra august 2013. Tid­li­ge­re var det uli­ke reg­le­ment for Øst og Nord, og Sør og Vest, men nå gjel­der ett nasjo­nalt regel­verk. I til­legg til stan­dard tole­ranseta­bel­ler kan de uli­ke kjø­per­ne av både masse­vir­ke og sag­tøm­mer ope­re­re med egne tole­ranse­krav. Sli­ke spe­si­el­le krav må god­kjen­nes av Norsk Vir­ke­små­ling.  Det gjel­der at avta­len mel­lom kjø­per og sel­ger med inn­må­lings­spe­si­fi­ka­sjon er kjent.

Måle­reg­le­ment for skogs­vir­ke inne­hol­der fle­re dokument:

Doku­ment A: Måle­reg­le­ment for skogs­vir­ke – gene­rel­le bestem­mel­ser
Doku­ment B1: Måle­reg­le­ment Sag­tøm­mer
Doku­ment  B2: Måle­reg­le­ment Masse­vir­ke
Doku­ment C: Kon­troll av tøm­mer­må­ling
Doku­ment D: Definisjoner

Doku­men­te­ne fin­nes på hjem­me­si­den til Norsk Vir­ke­små­ling:  www.m3n.no/aktuelt/reglement/


GENERELT #

Arbeids­for­hold på målestedet #

De måle­tek­nis­ke for­hold skal være til­rette­lagt slik at målin­gen kan utfø­res parts­nøytralt, kor­rekt og rasjo­nelt.  Beho­vet for gode lys­for­hold, sik­re tra­fikk­for­hold, til­strek­ke­lig are­al o.l. skal iva­re­tas.  Måle­ste­det skal også ha til­strek­ke­lig plass til at måle­for­enin­gen kan utfø­re kon­troll­må­ling, her­under å mel­lom­lag­re kon­troll­ob­jek­ter.  Ved måling på tomt og ter­mi­nal skal det også være til­strek­ke­lig plass for even­tu­elt avvis­te lass.

Måle­for­enin­gen kan ut fra bestem­mel­se­ne over gi par­te­ne begrun­net målenektelse.

Mer­king av målt virke #

Der det er fare for at vir­ke etter inn­må­ling kan blan­des med vir­ke som til­hø­rer en annen kjø­per, er det kjøper/terminalansvarlig sitt ansvar at vir­ke ikke blir blan­det. Par­te­ne kan i for­stå­el­se med måle­for­enin­gen avta­le at kva­li­te­ten og evt. avdrag skal være spor­bar etter måling gjen­nom mer­king av den enkel­te stokk.  Kon­troll­stok­ker behand­les i hen­hold til ret­nings­lin­jer for kontrollmåling.

Doku­men­ta­sjon av måleresultat #

Måle­re­sul­ta­tet for alle inn­mål­te måle­ob­jek­ter skal doku­men­te­res og gjø­res til­gjen­ge­lig for kjø­per og selger/leverandør.  Det skal minst gis opp­lys­nin­ger om leve­ran­dør og kjø­per, sort­i­ment, kvan­tum og kva­li­tet, måle­sted og dato. Måle­for­enin­gen har plikt til å opp­be­va­re måle­do­ku­men­tet i 3 år.


BESIKTELSE OG MOTTAKSONTROLL #

Besik­ti­gel­se #

Skogs­vir­ke som fram­stil­les for måling skal kun­ne besik­ti­ges måle­tek­nisk for­svar­lig. Ved lass­må­ling inne­bæ­rer det­te at måle­ob­jek­tet (lasset/laget) skal fram­stå som over­sikt­lig og rela­tivt ens­ar­tet, slik at det måle­ren ser er repre­sen­ta­tivt for hele måleobjektet.

Ved all måling må vir­ke­spar­ti­et være til­strek­ke­lig reint for snø, søle etc, slik at kri­te­ri­ene for kva­li­tets­be­døm­mel­sen kan vurderes.

Når måle­ob­jek­tet er lass, bunt eller ran­ke, skal vir­ke­skva­li­te­ten bedøm­mes ut fra den syn­li­ge del av måle­ob­jek­tet.  Kva­li­te­ten av den syn­li­ge delen skal gjel­de hele måle­ob­jek­tet hvis det kan antas at den­ne er repre­sen­ta­tiv.  Måle­ren kan bestem­me at et måle­ob­jekt skal leg­ges ut for nær­me­re besik­ti­gel­se.  I sli­ke til­fel­ler avgjør måle­ren hvil­ken måle­me­to­de som skal benyttes. 

Mot­taks­kon­troll #

Måle­for­enin­gen fast­set­ter krav til doku­men­ta­sjon og leve­ran­dør­mer­king for tøm­mer som fram­stil­les for måling.

Måle­for­enin­gen utfø­rer mot­taks­kon­troll på vir­ke som FMB- eller foto­we­b­må­les. For vir­ke som stokk­må­les avta­ler par­te­ne med måle­for­enin­gen i hvil­ke til­fel­ler og hvor­dan mot­taks­kon­troll skal utføres.

Kom­plett mot­taks­kon­troll utfø­res ved at måle­ren vur­de­rer lasset/partiet med hen­blikk på føl­gen­de punkter:

  • at det fram­leg­ges til­freds­stil­len­de doku­men­ta­sjon og er leverandørmerket.
  • at det til­freds­stil­ler avtal­te betin­gel­ser for fersk­het og ved­bo­ren­de insekter.
  • at vir­ket er godt kvis­tet, og ellers er fram­stilt for måling slik at det kan besik­ti­ges måle­tek­nisk forsvarlig.
  • at vir­ket ikke inne­hol­der sot, brann­skadd vir­ke, plast, stein eller metall. Det er til­strek­ke­lig at f.eks. sot fin­nes på en enkelt stokk, og at even­tu­ell brann­ska­de bare synes i bar­ken. Sand, grus e.l. som sit­ter løst uten­på stokk­over­fla­ten, betrak­tes ikke som avvis­nings­grunn unn­tatt i eks­tre­me til­fel­ler. I noen til­fel­ler kan det være umu­lig å besik­ti­ge tøm­me­ret måle­tek­nisk for­svar­lig på grunn av søle og sand, og det må avvi­ses inn­til for­hol­det er ret­tet opp.
  • at vra­ket vir­ke utgjør mind­re enn 10 % av volu­met (for sag­tøm­mer skal vrak+utlegg ikke over­sti­ge 10%).

Der­som dis­se for­hol­de­ne etter vur­de­ring i mot­taks­kon­trol­len ikke er til­freds­stilt, skal lasset/­partiet avvi­ses for måling.  Par­te­ne vars­les etter nær­me­re avtal­te rutiner. 

Fersk­het
Vir­keskon­trak­ten eller de gene­rel­le leve­rings­be­stem­mel­se­ne inne­hol­der van­lig­vis reg­ler om krav til fersk­het. Det er ofte vans­ke­lig å vur­de­re hvor lang tid det har gått fra hogst til leve­ring, og om kra­ve­ne i den­ne sam­men­heng er til­freds­stilt. Tøm­me­rets utse­en­de end­res etter hogst, men svært for­skjel­lig på uli­ke års­ti­der, og under uli­ke lagringsforhold.

Fris­ke trær på rot har hvitt og fuk­tig bast­lag. Etter hogst begyn­ner uttør­kin­gen, og bast­la­get krym­per. Etter en tid end­res bast­la­gets far­ge, først fra hvitt til gult, så til flekk­vis brunt ved fort­satt uttør­king, og til slutt er hele bast­la­get brunt.

I et lag som er aksep­tert som ferskt, kan det være stok­ker som ikke hol­der fersk­hets­kra­vet. Dis­se stok­ke­ne skal ikke vra­kes for­ut­satt at det­te ikke er nevnt i toleransetabellen. 

Ved­bo­ren­de insek­ter er insek­ter som borer seg inn i tre­vir­ket. Insektsan­grep hen­ger nøye sam­men med kra­ve­ne til fersk­het, og må til­leg­ges stor vekt ved den­ne vurderingen.

Der­som det er tvil om lagets fersk­het, gjø­res føl­gen­de prøve:

  1. Det tas ut to stok­ker med mest mulig uskadd bark på hver side av laget, dis­se må antas å være repre­sen­ta­ti­ve for laget som hel­het med hen­syn til fersk­het. På hver av dis­se stok­ke­ne fjer­nes bar­ken i et felt på ca 50 cm leng­de på den delen av stok­kens over­fla­te som er til­gjen­ge­lig. Bar­ken fjer­nes bare ett sted på hver stokk, og minst en meter fra stok­kens ender.
  2. Den enkel­te stokk bedøm­mes som fersk når mind­re enn 25 % av area­let der bar­ken er fjer­net viser brun mis­far­ging. Laget bedøm­mes som ferskt når minst tre av de fire stok­ke­ne som er under­søkt bedøm­mes som ferske.

Lag som avvi­ses som føl­ge av at kra­vet til fersk­het ikke er til­freds­stillt, behand­les i hen­hold til nær­me­re avtal­te rutiner.

Krav til kvis­ting av vir­ke­spar­ti
Et par­ti er ikke til­freds­stil­len­de kvis­tet hvis ande­len vrak over­sti­ger 10 % (vrak bero­en­de på dår­lig kvis­tet stok­ker addert med stok­ker vra­ket av and­re årsaker).


KRAV TIL VIRKE #

Vir­ke bedøm­mes etter bestem­mel­se­ne i måle­reg­le­men­ter for aktu­el­le sort­i­men­ter.  Vir­ke vra­kes når det ikke hol­der kra­ve­ne til leng­de, dia­me­ter eller kva­li­tet.  Kva­li­te­ten vur­de­res etter even­tu­el­le avdrag på leng­de eller dia­me­ter for de sort­i­men­ter hvor det­te er tillatt.

Ved måling på tomt til­fal­ler vra­ket vir­ke kjø­pe­ren, hvis ikke annet er avtalt i kon­trakt.  Volu­met av vrak som til­fal­ler kjø­pe­ren skal regist­re­res.  Ved dis­trikts­må­ling skal vrakstok­ker ikke måles, men mer­kes slik at de kan skil­les ut fra inn­målt virke.

Måle­ren har anled­ning til å under­sø­ke vir­kets kva­li­tet nær­me­re.  Ska­der som påfø­res vir­ket under måle­ar­bei­det og til­hø­ren­de hånd­te­ring betrak­tes ikke som feil.


MÅLEMETODER #

Vir­ke måles etter måle­me­to­der og regel­verk utar­bei­det av sty­ret i Norsk Vir­ke­små­ling, og reg­le­ment for det enkel­te sortiment.

Fasit for volum­måle­me­to­de­ne er stokk­må­ling med kla­ving av dia­me­ter og lengde­må­ling med måle­band, det­te er der­for også meto­den for kontrollmåling.

Stokkmåling/kontrollmåling #

Gene­relt
Vir­ke skal være fram­lagt slik at besik­ti­gel­se og regist­re­ring av måle­data for den enkel­te stokk kan fore­tas etter bestem­mel­se­ne for sort­i­men­tet.  Stok­ker vra­kes når de ikke hol­der kra­ve­ne til avtal­te sort­i­men­ter etter even­tu­el­le avdrag på leng­de eller dia­me­ter, og vra­k­vo­lu­met angis i dm3.

Lengde­må­ling
Leng­den er den kor­tes­te avstand mel­lom stok­kens rot­ende og top­pen­de uten at det tas hen­syn til ordi­nært felleskår. 

For at fel­le­s­kå­ret skal defi­ne­res som ordi­nært, skal ikke skrå­kap­pin­gen gå mer enn 1/3 av dia­me­te­ren inn i ende­fla­ten eller opp­over stammen. 

Med fal­len­de leng­der for­stås at stok­ke­ne kan kap­pes og leve­res med en hvil­ken som helst leng­de innen­for størs­te og mins­te til­la­te leng­de. Fal­len­de leng­der regist­re­res nor­malt i 1 dm inter­vall, sag­tøm­mer regist­re­res med ned­slag til nær­mes­te dm og masse­vir­ke regist­re­res med opp- og ned­slag til nær­mes­te dm. Hvis par­te­ne har avtalt leng­re inter­vall (f eks 3 eller 5 dm) regist­re­res leng­den til nær­mes­te lengdeenhet.

Med stan­dard­leng­der for­stås at alle stok­ker i leve­ran­sen har avtalt stan­dard­leng­de. Ved stan­dard­leng­der regist­re­res stok­ke­ne som ved regist­re­ring av fal­len­de lengder.

Til­latt over- og under­mål for både fal­len­de leng­der og stan­dard­leng­der er ± 10 cm, hvis ikke annet er spe­si­fi­sert i innmålingsspesifikasjonen.

Dia­me­ter­må­ling
Fasit for dia­me­ter­må­ling er måling på mid­le­re kant i rett vin­kel på stok­kens lengde­ret­ning. Ved optisk-elek­tro­nisk måling regist­re­res dia­me­ter ved en eller fle­re måleretninger.

Dia­me­ter måles som:

  1. Topp­dia­me­ter (sag­tøm­mer): 10 cm innen­for stok­kens top­pen­de. Ved ujevn­het på måle­ste­det regist­re­res dia­me­te­ren len­ger inn på stok­ken der den­ne anses for normal.
  2. Midt­dia­me­ter (masse­vir­ke): Midt på stok­kens leng­de.  På rot­stok­ker av midt­målt masse­vir­ke (som er leng­re enn 29 dm) skal dia­me­te­ren måles 40 cm nær­me­re stok­kens rot­ende enn midt­en.  Ved ujevn­he­ter på måle­stedet skal det tas mål på hver side, og mid­de­let av dis­se måle­ne gir stok­kens diameter.

Ved stokk­må­ling regist­re­res dia­me­ter i hele cm med ned­slag til klasse­bunn. Volu­met av den enkel­te stokk bereg­nes etter klasse­midt. For sort­i­men­ter hvor dia­me­ter skal regist­re­res under bark må det trek­kes for bark. Ved klave­må­ling trek­ker måler skjønns­mes­sig for bark og ved optisk-elekt­ro­nisk regist­re­ring bru­kes barkfunksjoner.

Mins­te til­lat­te dia­me­ter skal måles på mid­le­re kant, alt­så som et gjen­nom­snitt av størs­te og mins­te dia­me­ter på måle­ste­det (kryss­vis måling). Mins­te til­lat­te dia­me­ter gjel­der hvor som helst på stok­ken, og som regel er det­te i stok­kens ytters­te toppende.

Størs­te til­lat­te dia­me­ter gjel­der hvor som helst på stok­ken, og der dia­me­te­ren er størst (ikke mid­le­re kant). Nor­malt er pro­ble­met størst på rot­stok­ker der rot­bein ikke er kap­pet godt nok av, og sto­re dia­me­te­re kan ska­pe pro­ble­mer i bar­ke­ma­ski­ner. Det kan ikke kor­tes for dimen­sjo­ner og det er hel­ler ikke toleranse.

Størs­te til­lat­te dia­me­ter måles der den er størst, og ikke på mid­le­re kant.     

Bereg­ning av volum

 For­melVSYS
Volum midt­måltV = π/4 * Dm2 * L * 1/100Tabell 1
Volum topp­målt (avsmal­ning 1,0 cm/m)V = π/4 * (Dt + L/20)2 * L * 1/100Tabell 2
Topp­sy­lin­der­vo­lumV = π/4 * Dt)2 * L * 1/100Tabell 30
Ghost 2708–75 (Ghost­ta­bell nr 1)Empi­riskTabell 31
Topp­mål­te stol­per (avsm 1,0 cm/m)Tabell 10
Topp­mål­te stol­per liten avsmalning      
Opp til 9,5 m leng­de (avsm 0,8 cm/m)V = π/4 * (Dt + (L/20–2,0)*0,8)2 * L * 1/100
10,0 – 15,5  m leng­de (avsm 0,9 cm/m)V = π/4 * (Dt + (L/20–2,0)*0,9)2 * L * 1/100
16,0 og stør­re leng­de (avsm 1,0 cm/m)V = π/4 * (Dt + L/20)2 * L * 1/100
Rot­mål­te stol­per – 20 dm (avsm 0,8 cm/m) Tabell 14
Rot­mål­te stol­per – 40 dm (avsm 1,0 cm/m)V = π/4 * (D40 + (L/20–4,0))2 * L * 1/100Tabell 11

V er volu­met i hele dm³.

Dm er midt­dia­me­te­rens klasse­midt angitt i cm (klasse­bunn + 0,5).

Dt er topp­dia­me­ters klasse­midt angitt i cm. Ved volum­be­reg­nin­gen nyt­tes topp­dia­me­te­rens klasse­midt under bark, f.eks. 20,5 cm for alle stok­ker med topp­dia­me­ter mel­lom 20,0 og 20,9 cm (dia­me­ter­klas­se 20). Leng­den benyt­tes i de klas­ser som regist­re­res, og even­tu­elt opp- og ned­slag gjø­res ved målingen.

D20 er dia­me­ter 20 dm fra rota, klasse­midt angitt i cm (klasse­bunn + 0,5).

D40 er dia­me­ter 40 dm fra rota, klasse­midt angitt i cm (klasse­bunn + 0,5).

L er leng­den angitt i dm.

p er leng­den angitt i dmo­ta, klas 

For et inn­målt vir­ke­spar­ti sum­me­res volu­met av de enkel­te stok­ker.  Sum­men angis i fm³ med to desi­ma­ler med avrunding.

FMB-måling og fotoweb #

Gene­relt
Vir­ket skal være fram­lagt eller opp­les­set i vel­ord­ne­de og adskil­te måleobjekter.

Måle­ob­jek­tet bør nor­malt være på stør­rel­se med en bil­bunt.  Måle­for­enin­gen kan måle stør­re enhe­ter, under for­ut­set­ning av at hvert måle­ob­jekt kan iden­ti­fi­se­res og kon­troll­må­les.  Når måle­ob­jek­tets bred­de over­sti­ger 3 m skal det måles i sek­sjo­ner.  Mid­del­tall bereg­nes til slutt for hele måleobjektet.

FMB- og foto­we­b­må­ling for­ut­set­ter at den syn­li­ge delen av måle­ob­jek­tet er repre­sen­ta­tiv for hele måle­ob­jek­tet. Måle­ren vur­de­rer som regel ande­len vrak først. Det er en mål­set­ting å opp­nå et måle­re­sul­tat som sam­men­lik­net med metode­kon­trol­len gir et volum- og verdi­av­vik på null.

Når tøm­me­ret på både bil og til­hen­ger kom­mer fra sam­me leve­ran­dør, vur­de­res vra­kan­de­len under ett. Når tøm­me­ret på bil og til­hen­ger kom­mer fra to eller fle­re leve­ran­dø­rer, vur­de­res ande­len vrak fra hver leve­ran­dør for seg.

Stok­ker som ikke hol­der kra­ve­ne til avtal­te sort­i­men­ter vrakes.

  • For sag­tøm­mer angis vra­k­vo­lu­met i %-andel av brutto­vo­lu­met på lik lin­je med tre­slag og even­tu­el­le kvalitetsklasser.
  • For masse­vir­ke angis vra­k­vo­lu­met i dm3,  og netto­vo­lu­met for­de­les pro­sen­tisk på tre­slag og even­tu­el­le kvalitetsklasser.

Måling av løs­vo­lum
Måle­ob­jek­tets leng­de, bred­de og høy­de måles i cm. Måle­ne tas som om vir­ket er stab­let i en kas­se slik at alle stok­ker i måle­ob­jek­tets ytter­sjikt tan­ge­rer kas­sens sider, bunn og lokk.  Ved måling av leng­den ten­ker en seg at de lengs­te stok­ke­ne kap­pes av, og at volu­met av avkap­pe­ne fyl­ler ut tom­rom­me­ne som skyl­des kor­te stok­ker i kas­sens ende­fla­ter.  Fas­te sta­ker og ban­ker på trans­por­ten­he­ten utgjør veg­ger og bunn i kassen. 

Ved måling av et opp­las­tet måle­ob­jekt fast­set­tes leng­de, bred­de og høy­de ved å ta de del­mål som er nød­ven­dig. Ved måling av høy­de skal man jus­te­re for even­tu­ell kuv eller hul­rom for kran. Lag av leve­ran­ser med avtalt stan­dard­leng­de regist­re­res og inn­må­les som fal­len­de leng­der (også leng­den), hvis ikke annet er avtalt.

Fast­masse­pro­sen­ten
Fast­masse­pro­sen­ten er det pro­sen­tis­ke for­hold mel­lom fast­vo­lum og løs­vo­lu­met for måle­ob­jek­tet, på eller under bark.  Til støt­te for skjøn­net benyt­tes faktortabeller.

Måle­ren bedøm­mer fast­masse­pro­sent inklu­dert even­tu­elt vrakvolum.

Bereg­ning av volum
Måle­ob­jek­tets løs­vo­lum (leng­de * bred­de * høy­de) i lm³ med avrun­ding til to desi­ma­ler mul­ti­pli­sert med aktu­ell fast­masse­pro­sent gir fast­vo­lum i fm³.  Volu­met angis med to desi­ma­ler med avrunding.

Vekt­må­ling #

Gene­relt
Måle­ob­jek­tet bør være på stør­rel­se med en bilbunt.

Stok­ker som ikke hol­der kra­ve­ne til avtal­te sort­i­men­ter vra­kes.  Vrak­volumet regist­re­res i dm3 som omreg­nes til kg tørr­stoff etter nær­me­re instruks.

Råvekt
Måle­ob­jek­tets råvekt regist­re­res etter even­tuell kor­ri­ge­ring for snø, is og avvirkningsavfall. 

Når snø og is er jevnt for­delt på stok­ke­ne i måle­ob­jek­tet, vil en ved uttak av prø­ver for tørr­stoff­be­stem­mel­se få direk­te kor­ri­ge­ring for det­te.  Når snø og is ikke er jevnt for­delt, må måle­ren ta hen­syn til det­te.  Måle­ren kan etter nær­me­re instruks trek­ke inn­til 4 % av måle­ob­jek­tets brut­to råvekt for snø og is som ikke er repre­sen­tert i tørr­stoff­prø­ven.  Utgjør slik snø og is mer enn 4 % av måle­ob­jek­tets brut­to råvekt, skal las­set avvi­ses for vektmåling.

Tørr­stoff
Når vekt­målt vir­ke omset­tes etter tørr­vekt tas det repre­sen­ta­ti­ve fres­prøver av måle­ob­jek­tet for bestem­mel­se av tørr­stoff­pro­sent, som angis med en desi­mal.  Råvekt mul­ti­pli­sert med tørr­stoff­pro­sen­ten gir måle­objektets brut­to tørrvekt.

Bereg­ning
Vir­ke omset­tes etter vekt etter avta­le mel­lom par­te­ne.  Måle­ob­jek­tets vekt bereg­nes med en nøy­ak­tig­het på 10 kg med avrun­ding.  Resul­ta­tet kor­ri­ge­res for bark og even­tu­elt vrak.

For å fin­ne et til­nær­met volum divi­de­res vek­ten med det parts­av­tal­te rela­sjons­tall (kg/fm³).  Volu­met angis i fm³ med to desi­ma­ler med avrunding.

Stikk­prøve­må­ling #

Gene­relt
Stikk­prøve­må­ling utfø­res i to eller fle­re faser. Den sis­te fasen skal utfø­res som stokk­må­ling, FMB-måling eller veiing. 

Stikk­prøve­må­ling er til­latt for måle­kol­lek­ti­ver sam­men­satt av vel avgrense­te enhe­ter slik som enkelt­stok­ker, grup­per av stok­ker, lag, bun­ter, lass eller jern­bane­vog­ner. Stikk­prøve­må­ling inne­bæ­rer at alle enhe­ter i et kol­lek­tiv bestem­mes i antall, volum eller vekt samt at fast­vo­lum, råvekt eller tørr­vekt samt kva­li­tet bestem­mes ut fra en stikk­prø­ve av dis­se enhe­te­ne.  Stikk­prø­ve­ne tas ut gjen­nom slump­mes­sig uttrekk eller gjen­nom avtalt sys­te­ma­tisk uttrekk.

For måle­kol­lek­ti­ver som skal stikk­prøve­må­les, skal det fore­lig­ge en metode­be­skri­vel­se. Metode­beskrivelsen er en doku­men­ta­sjon på regist­re­rings­me­to­de av kol­lek­ti­vets enhe­ter i førs­te fase samt uttrekk­s­me­to­de, uttrekk­s­fre­kvens og måle­me­to­de på meto­dens øvri­ge faser. Metode­be­skri­vel­sen skal arki­ve­res og hol­des til­gjen­ge­lig for par­te­ne i minst 3 år etter opp­ret­tel­sen av kol­lek­ti­vet. Måling av kol­lek­tiv basert på stikk­prø­ver kan skje ved en kom­bi­na­sjon av måle­me­to­der og/eller deler av dis­se.  Det dan­nes kol­lek­tiv av sort­i­men­ter som er enty­dig defi­nert m.h.t. regist­re­rings­en­he­ter, som f.eks. stok­ker, bun­ter o.l.

Alle enhe­ter i kol­lek­ti­vet regist­re­res eller måles på en enk­le­re måte enn stikk­prø­ve­ne.  Stikk­prø­ve­ne måles etter de bestem­mel­ser som gjel­der sort­i­men­te­ne eller sort­i­ments­grup­pe­ne som inn­går i kol­lek­ti­vet.  Stikk­prø­ve­ne tas ut til­fel­dig og dan­ner grunn­lag for ende­lig bereg­ning av kollektivet.

Kol­lek­ti­ver kan inn­må­les over en avtalt tids­pe­riode med bereg­ning av volum og kva­li­tet ved peri­odens slutt.  Bereg­nin­gen byg­ger på resul­ta­te­ne fra stikk­prø­ve­ne.  Kol­lek­ti­ver kan også bereg­nes fort­lø­pen­de på grunn­lag av et rul­le­ren­de stikk­prøve­ut­tak.  Opp­star­ting av sli­ke kol­lek­tiv kan skje på grunn­lag av sta­tis­tis­ke data for kol­lek­ti­vets start eller etter annen avtale.

Krav til nøy­ak­tig­het
Antall stikk­prø­ver som skal måles bestem­mes ut fra antatt varia­sjons­ko­ef­fi­si­ent for sort­i­ments­grup­pen og regist­re­rings­en­he­ten som er grunn­la­get for kollektivet.

For kol­lek­ti­ver over 15.000 fm³ tas det ut så man­ge stikk­prø­ver at mid­del­fei­len på mid­del­tal­let bereg­nes å bli under 1 % for ver­di og volum.  For kol­lek­tiv under 15.000 fm³ tas det ut så man­ge stikk­prø­ver at mid­del­fei­len på mid­del­tal­let bereg­nes å bli under 2 % for ver­di og volum.

Antall stikk­prø­ver bør ved lass­vis måling like­vel utgjø­re minst 30 for kol­lek­tiv på over 7.500 fm³.  Under 7.500 fm³ bør det være mini­mum 15 stikkprøver.

Stikk­prøve­opp­legg
Aktu­el­le stikk­prøve­opp­legg kan være:

  • Tel­ling med stikk­prøve­må­ling. Antall enhe­ter i kol­lek­ti­vet tel­les.  Et til­fel­dig utvalg enhe­ter måles.  Gjen­nom­snitt av dis­se regist­re­rin­ger mul­ti­pli­sert med antall enhe­ter gir kol­lek­ti­vets resultat. 
  • L/F‑måling (løs/­fast-måling). Løs­vo­lu­met av alle enhe­ter regist­re­res.  Av et til­fel­dig utvalg enhe­ter måles fast­vo­lum og kva­li­tet.  For­hol­det mel­lom løs­vo­lum og fast­vo­lum for stikk­prø­ve­ne gir grunn­lag for bereg­ning av kol­lek­ti­vets volum.  For­hol­det mel­lom løs­vo­lum og ver­di (kva­li­tets­for­de­ling) for stikk­prø­ve­ne gir grunn­lag for bereg­ning av kol­lek­ti­vets verdi.
  • T/L/F‑måling, (telling/løs/­fast­mål­ing). Alle enhe­ter i kol­lek­ti­vet tel­les. Et til­fel­dig utvalg av dis­se løs­­vo­lum-måles, mens et til­fel­dig utvalg av dis­se igjen fast­må­les.  For­hol­det mel­lom løs­vo­lum, fast­vo­lum og ver­di for de enhe­te­ne som fast­må­les gir grunn­lag for bereg­ning av hele kol­lek­ti­vets volum og ver­di. Bereg­nin­gen base­res på at alle enhe­ter inne­hol­der sam­me løs­vo­lum som gjen­nom­snitt av det til­fel­di­ge utvalg som løsvolummåles.
  • FMB/S‑måling, (FMB-/stokk­­må­ling). Alle enhe­ter FMB-måles.  Et til­fel­dig utvalg enhe­ter stokk­må­les for bereg­ning av fast­vo­lum og kva­li­tets­for­de­ling.  For­hol­det mel­lom volum og kva­li­tets­for­de­ling ved stokk­må­lin­gen og FMB-målin­gen benyt­tes som korreksjonsfaktor.

Gjen­nom­fø­ring
Kol­lek­ti­vet kan omfat­te en eller fle­re leve­ran­dø­rer, og en eller fle­re kjø­pe­re.  Når fle­re leve­ran­dø­rer del­tar i et L/F‑kollektiv, skal det gjø­res fra­drag i løs­vo­lu­met for dår­lig stab­ling, dår­lig kvis­ting, krok, snø, is o.l.  Løs­vo­lu­met  skal etter målin­gen inne­hol­de til­nær­met sam­me nytt­ba­re volum som mid­dels vir­ke.  Like­så skal vrak trek­kes fra når fle­re leve­ran­dø­rer deltar.

Omfat­ter kol­lek­ti­vet kun en leve­ran­dør, kan trekk ute­la­tes ved løsvolummålingen.

Til­sva­ren­de ord­ning som er beskre­vet foran gjø­res gjel­den­de også ved and­re stikkprøveopplegg.

Minste­le­ve­ran­sen for å del­ta i et kol­lek­tiv er et måleobjekt.