Produksjonsevne

Når bestandets høydebonitet (H40) er bestemt for det aktuelle treslag etter de beskrevne tabeller og metoder, kan bestandets produksjonsevne bestemmes. Produksjonsevnen for en bonitet og et bestemt treslag er den årlige middeltilvekst ved kulminasjonsalder (m³/ha med bark) for et bestand som har hatt stor utgangstetthet og er tynnet etter et program som gjennom omløpstiden gir bestandet nær maksimal produksjon. Sambandet mellom høydebonitet H₄₀ og produksjonsevne for treslagene gran, furu, lavlandsbjørk og vanlig bjørk er gjengitt i tabellene nedenfor.

Tabell: Middeltilvekstens kulminasjonsalder og produksjonsevne for gran og furu

Tabell: Middeltilvekstens kulminasjonsalder og produksjonsevne for bjørk.

1.5.1 Produksjonstabeller
#

Produksjonstabeller for gran, furu og bjørk Grunnlaget for produksjonstabellene er data fra forsøksfelt i ensaldret gran- og furuskog, innsamlet ved NISK-Ås i tiden 1917–70.

Symboler:
Tt = Totalalder
TBH/1,3 = Brysthøydealder
Ho = Overhøyde i meter
H = Middelhøyde i meter
N = Treantall pr. ha
D = Brysthøydediameter med bark i cm
G = Grunnflatesum med bark i m2 /ha
V = Volum med bark i m3 /ha
VT = Totalproduksjon med bark i m3 /ha
ÅMT = Årlig middelvekst med bark i m3 /ha

Gran

Produksjonstabellene er beregnet av BRAASTAD (1975) og bonitetskurvene er beregnet av TVEITE (1977). Anvendelsesområdet er tilnærmet ensaldret granskog (naturskog og plantninger) over hele
landet bortsett fra de 4 vestlandsfylkene. Det er beregnet tabeller for flere tynningsprogram. Her er gjengitt et eksempel for bonitetene G23, G20, G17, G14 og G11.

Furu
Produksjonstabellene for furu er beregnet av BRANTSEG (1969) og omarbeidet av BRAASTAD (1978). Bonitetskurvene er beregnet av TVEITE (1977). Anvendelsesområde er tilnærmet ensaldret furuskog
på Sørlandet og Østlandet. Det er beregnet tabeller for flere tynningsprogram. Her er gjengitt et eksempel for bonitetene F20, F17, F14, F11 og F8.

Bjørk

Disse produksjonstabellene er utarbeidet ved NISK (BRAASTAD 1967). Materialet er hentet fra felter på Sørlandet, fastlandet Trøndelag og Nord-Norge. Høydealdersfunksjonen for middelhøyde – brysthøydealder er beregnet av STRAND (1967) og omregnet for overhøyde – brysthøydealder av BRAASTAD (1978). Som definisjon av boniteten er benyttet overhøyde (Ho) ved brysthøydealder (T13 40 år (H40). For lavlandsbjørk (Betula verrucosa) er det beregnet tabeller for bonitetene B23, B20 og B17. For vanlig bjørk (Betula pubescens) er det beregnet tabeller for bonitetene B14, B11 og B8. Det kan beregnes produksjonstabeller for en rekke tynningsprogram. Her er gjengitt et eksempel for hver bonitet.

Tynningsprogram

Utgangstettheten er definert som antall trær pr. ha ved Ho = 10 meter. Tynningsmåten defineres ved forholdet mellom diameteren for felte trær og middeldiameter før tynning. Tynningsintervallet er knyttet
direkte til høydeveksten. Intervallet vil f. eks. være den tid det tar bestandet å vokse 3 meter. Tynningsstyrken defineres ved tettheten etter tynning uttrykt ved antall trær pr. ha i relasjon til overhøyden, dvs. stammeantallsfaktoren – S % -.

I periodene mellom og etter de aktive tynningene er det for gran angitt verdier for den naturlige avgangen – selvtynningen. Denne er regnet å være 0.4 % av treantallet pr. år.

Tabell: Produksjonstabell for gran Bonitetsklasse G23