En skogsvei er en landbruksvei. Landbruksveier er en del av det private veinettet (ref. veglova). Landbruksveier reguleres etter «landbruksveiforskriften» (forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier) jf. skogbruksloven og jordlova. For at et veiprosjekt skal behandles og godkjennes etter dette regelverket skal hovedformålet være landbruksvirksomhet. Et veianlegg med mer enn 50 % annen nytte enn landbruksvirksomhet skal behandles etter plan- og bygningsloven (pbl). «Landbruksveiforskriften» skal sikre helhetsløsninger i byggingen av landbruksveier.
«Landbruksveiforskriften» stiller krav til landbruksveinettet gjennom håndboken Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse (2016). Her legges føringer for geometriske krav og hvordan veien skal bygges for å gi brukervennlige og robuste veier.
Søknad (landbruksdirektoratet.no) om veibygging etter «landbruksveiforskrifta» skal godkjennes av kommunen før byggestart. Det gjelder for:
- Nybygg
- Ombygging og standardheving – ofte kalt opprusting (fra en veiklasse til en bedre veiklasse, eller fra en gammel vei oppgradert etter gjeldende normaler med samme veiklasse).
- Punktutbedringer som går utenfor eksisterende veitrase (inkl. grøfter, skjæringer og fyllinger).
- Enkle og midlertidige driftsveier som medfører mer enn ubetydelige terrenginngrep. Dette er inngrep over 150 meter, eller ved areal på over 450 m², eller der avvik fra opprinnelig terrengnivå overstiger 1 meter (skjæring og fylling). Selv for ubetydelige inngrep, vil forskriften gjelde dersom tiltaket kan ha vesentlig negativ påvirkning med hensyn til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen.
- Massetak som skal betjene veianlegget, samt tilgrensende landbruksveier.
Gjennomføring av veivedlikehold, «enkel» opprusting og punktutbedringer av eksisterende skogsveier, trenger ikke godkjenning fra kommunen.
Vær klar over at veier behandlet etter «landbruksveiforskriften» fremdeles må forholde seg til en rekke av plan- og bygningslovens bestemmelser «så langt de passer». Det stilles for eksempel tekniske krav (pbl § 29–5) slik at ferdig vei skal være sikker, bærekraftig og får en tilsiktet levetid. Det stilles også krav til produktene (pbl § 29–7) som brukes i veianlegget, og at dette dokumenteres. Dette gjelder spesielt for installasjoner som bom, ferist, rør og bru. Disse hensynene skal ivaretas i prosjekteringsfasen.
Byggherreforskriften gjelder også for skogsveier #
Skogsveibygging, ombygging, opprusting, flaskehalsutbedringer m.m., alt av større karakter enn det som inngår som veivedlikehold faller inn under byggherreforskriftens bestemmelser. Det betyr at byggherre skal utarbeide en SHA-plan for sine arbeidende på anlegget. Dette kan leses mer om på Skogkurs.no/Byggherre på et skogsveiprosjekt.
