Kilde: Statens Landbruksforvaltning 2016. Normaler for Landbruksveier med byggebeskrivelse. Håndbok. Skogkurs 2016. LMD.
Det er 8 veiklasser jf. veinormalene. I realiteten er det veiklasse 3 som er ønsket fra forvaltningen, og resten er «unntaksklasser», ofte grunnet økonomiske forutsetninger eller en topografi som vanskeliggjør en flatere veifremføring. Sammenstilling av veiklassene med beskrivelse og stigningskrav (stigning bør generelt forsøkt senkes der 74-tonns vogntog skal benyttes. På vinterføre bør stigningen ikke overstige 8%):
| Veiklasse | Beskrivelse | Stigningskrav | |
| Retur* | Lass* | ||
| 1. Helårs bilvei – offentlig | Bygges i mål om å inngå i det offentlige veinettet, og må derfor følge kravene til Statens Vegvesen. | ||
| 2. Helårs landbruksvei | Høystandard bilvei med der det ventes høy trafikkbelastning. Veien skal kunne trafikkeres hele året. | 8% | 8% |
| 3. Landbruksbilvei | Veiklasse 3 er standard skogsbilvei. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. | 12 % | 10 % |
| 4. Barmarksbilvei m/henger | Veiklassen bygges i områder der terrengforhold og tilgjengelige ressurser ikke gir økonomisk grunnlag for å bygge helårsvei. | 18 % | 12 % |
| 5. Barmarksbilvei u/henger | Veiklassen bygges på steder der det ikke er teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å bygge en høyere veistandard (unntakstilfeller). | 20 % | 18 % |
| 6. Vinterbilvei | Veiklassen bør brukes der det ikke er økonomisk grunnlag for å bygge helårsvei, eller der det er hensiktsmessig for å minimere terrenginngrep inn i et område. Når bearbeiding av terrenget i veitraséen er nødvendig, skal byggebeskrivelsen for de øvrige veiklassene følges så langt den passer. | 12 % | 8 % |
| 7. Traktorvei | Veiklassen er for transport av tømmer med lassbærer og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse veiene kunne nyttes til transport hele året. | 30 % | 20 % |
| 8. Enkel traktorvei | Veiklasse for transport av tømmer med landbrukstraktor eller annet lettere transportutstyr. Standarden må i stor grad tilpasses det formål og utstyr. | 30 % | 15 % |
Noen tekniske og geometriske krav til standard på landbruksveier – veiklasse 3:
| Bruksperiode | Trafikk hele året med begrensninger i teleløsningen og i perioder med mye nedbør. |
| Dimensjonerende aksellast | Må tåle minst 10 tonn aksellast. Bruer må dimensjoneres etter trafikklaster jf. internordisk forskrift (Statens Vegvesen håndbok 185 Bruprosjektering (2009) / R412). Se typetegninger for landbruksveibruer for mer informasjon og eksempler på forhåndsgodkjente alternativer. |
| Veibredde | Min. 4 m (kjørebane + skuldre). Kjørebane min. 3,5 m. Når fyllinger er høyere enn 2 m skal veibredden økes med 0,5 meter. I kurver utvides bredden (i innersving) avhengig av kurvens radius og lengde etter figur i veinormalene. |
| Kurvatur | Minste tillatte radius for horisontalkurver er 10 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 100 m i lavbrekk og 200 m i høybrekk. |
| Grøfter | Dybden skal være minst 20 cm under planum. Bunnbredde skal være min. 30 cm. |
| Stikkrenner | Minste tillatte indre diameter er 300 mm (150 mm for renner kun med drensfunksjon), men erfaringer med et våtere og mer intenst klima tilsier at vi bør bruke minst 400 mm de fleste steder. Dimensjonering skjer etter nedbør og avrenning ved 50 års-flom (anbefalt –> minimumskrav er 25–50 års-flom). |
| Stigning | Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige 10 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde, kan stigningen økes til 12 %. Maksimal stigning i returretningen skal ikke overstige 12 %. Kommentar: For veier der 74-tonnere skal benyttes bør stigningen i lassretning ikke overstige 8%, og 10% i returretning. I horisontalkurver avhenger stigningskravene av kurveradius (se figur i veinormalene). |
| Møteplasser | Innbyrdes avstand bør ikke være over 500 m. Utformes ved av veibredden utvides med jevne overganger til 7 m i 25 m lengde. |
| Snuplasser | Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Rundkjøringer bør anlegges med minst 13 meter radius. Se andre alternativer og unntak i vedlegg 5 i veinormalene. |
Tverrprofil av veikroppen viser en rekke geometriske krav. I dette tilfellet for veiklasse 3:
Noen tekniske og geometriske krav til standard for landbruksveier – veiklasse 7 og 8
| Veiklasse 7 – traktorvei | Veiklasse 8 – Enkel traktorvei |
| Transport av tømmer med lassbærer og landbrukstraktor med henger hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier forsterkes med bærelag. | Omfatter enkle traktorveier som inngår i det permanente landbruksveinettet og som medfører varige terrenginngrep. Standarden tilpasses formål og transportutstyr. |
| Dimensjonerende aksellast: 10 tonn (eller definert i byggeplanen) | Skal tåle bruk av det utstyr den er bygget for. Bruer skal prosjekteres og dimensjoneres for maksimal aksellast på veien. |
| Veibredde: min. 3,5 m. I fyllinger over 2 m. Breddeutvidelser i kurver og ved fyllinger over 2 m, se standarden. | Veibredde: min. 2,5 m., eller tilpasset opp til det aktuelle transportutstyr. Breddeutvidelser på 0,5 m ved fyllinger over 2 m. |
| Kurvatur: 10 m i horisontalkurver. Vertikalkurver bør ikke ha mindre radius enn 50 m. | Kurvatur: Må tilfredsstille det transportutstyret veien er bygget for. |
| Grøftedybden skal der grøft er nødvendig, være minimum 20 cm dypere enn planum og ha en bunnbredde på minimum 30 cm. | Drenering: Grøfter og stikkrenner anlegges etter behov. |
| Stikkrenner: kravene er like som for veiklasse 3. I lengre, bratte stigninger vil en steinrenne redusere vannhastigheten i veibanen og fungere som en overflaterenne/stikkrenne. | Stikkrenner: når det legges renner er kravene like som for veiklasse 7. |
| Stigning: Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige 15 % for traktor med henger og 20 % for lassbærer. Maksimal stigning i returretningen er 30 %. | Stigning: Maksimal stigning i lassretningen skal ikke overstige 15 %. Maksimal stigning i returretningen er 30 %. |
| Møte- og snuplasser bygges ifølge byggeplan eller etter nærmere avtale mellom partene. | |
| Bør normalt bygges med stedegne masser, og lett i terrenget. |