Skogeiere i Norge er i all hovedsak med i en gruppesertifiseringsordning, enten gjennom egen langsiktig avtale om sertifisering av skogeiendommen eller ved at det inngås sertifiseringsavtale sammen med tømmerkontrakt for den enkelte hogst. Sertifiseringen gjelder forvaltningen av hele skogeiendommen, og skogeier er forpliktet til å følge standarden også etter at hogsten er utført. Målet med sertifiseringen er at skogbruket gir grunnlag for lønnsom næring, sikrer et sunt arbeidsmiljø for arbeidere, bevarer det biologiske mangfoldet og bidrar til et godt omdømme for skogbaserte produkter.
Det er i dag to hovedordninger for kvalitetssikring av skogforvaltningen i Norge – PEFCTM (Programme for the Endorsement of Forest CertificationTM) og FSCTM (Forest Stewardship CouncilTM). Begge er basert på at en skogeiendom eller omsetningsorganisasjon blir sertifisert og mottar et sertifikat fra en uavhengig tredjepart (akkreditert sertifiseringsorgan). I praksis er det umulig for en skogeier å levere tømmer til en kommersiell kjøper i Norge uten å være med i en av sertifikatordningene.
Standarden for bærekraftig skogbruk i Norge ble etablert i 1998 (Levende skog). I 2000 ble standarden koplet med ISO-standarden som angir krav til miljøstyringssystemer (ISO 14001) og gjort gjeldende som «PEFC-standarden for skogbruket». Standardene ble videreutviklet under navnet Norsk PEFC skogstandard, og er i dag den dominerende skogsertifiseringsordningen i Norge med ca 73,5 millioner dekar produktiv skog (omtrent 80 % av totalt produktivt areal) fordelt på 45 000 skogeiendommer.
Forest Stewardship Council (FSC) er en uavhengig, internasjonal medlemsorganisasjon. FSC-standarden består av ti prinsipper med tilhørende kriterier. FSC og PEFC er de to dominerende skogsertifiseringssystemene internasjonalt. FSC-sertifisering er mindre utbredt i Norge med om lag 6 millioner dekar (8%) i 2021. En del skogeiendommer er dobbeltsertifisert gjennom både PEFC og FSC.
Kravene i FSC ordningen er noenlunde samsvarende med kravene for PEFC. Forskjellen er bl.a. at FSC stiller krav til dokumentasjon av bærekraftig økonomisk drift av skogeiendommen og en forvaltningsplan for biologisk mangfold med kartfesting på eiendomsnivå av alle typer biologisk viktige områder (High Conservation Value Forest – HCVF). Krav til kantsoner mot vann og vassdrag er også noe strengere for FSC. Ordningen passer best for større eiendommer som har egen skogadministrasjon.
Her kan du finne dokumentet til skogstandardene: