Nøkkelbiotoper – Miljøregistreringer i Skogbruket (MiS) #
Sertifisering av skogforvaltningen er helt avhengig av at biologisk viktige områder i skog sikres. I tillegg til kjente verneområder blir mangfoldet av arter og økosystemet sikret bl.a. ved at ulike biotoper, eller livsmiljø, identifiseres og registreres. Livsmiljøene med eventuelle buffersoner sikres i såkalte nøkkelbiotoper, som velges ut og senere forvaltes med hensikt å bevare mangfoldet. Som oftest gjøres registreringen og utvelgelsen i forbindelse med skogtaksering og ‑planlegging. I denne prosessen tar en også hensyn til kjente forekomster av truede arter. Metoden ble utviklet av Norsk Institutt for Skog og Landskap, gjennom et prosjekt initiert av Landbruksdepartementet i 1996.
De biologiske prinsippene for registreringen:
| Artenes romlige fordeling | Gammel vs. ung skog, konsentrasjon av element som levested for truede arter – spredte verdier er viktig. |
| Miljøgradienter | Artene er tilpasset ulikt næringsinnhold og fuktighet. Kombinasjonen av disse er viktig å fange opp. |
| Komplementære livsmiljøer | Ulike typer miljø fanger opp bredden av mangfoldet. |
| Indikatorer | Hovedsakelig basert på skogstruktur. Indikatorarter (f.eks. neverlav knyttet til rikbarkstrær). |
| Rangering | Kriterier: mengde/konsentrasjon (f.eks. død ved) og kvalitet. |
Skogen deles inn i 4 hovedelement: død ved, trærne, bakken, og berg/stein. Disse er levested for ulike arter. Hvert element kan klassifiseres videre i henhold til rikhet og fuktighet, f.eks. klassifiseres lauvtrær som rike treslag og bartrær som fattige treslag. Alle kombinasjonene av elementer og miljøer utgjør til sammen det som kalles komplementære livsmiljøer. Det er definert totalt 29 livsmiljøer:
| Element | Livsmiljø | Mest aktuell skjøtsel |
| Stående død ved/ Liggende død ved | Lauvtrær – fuktig Lauvtrær – tørt Bartrær – fuktig Bartrær – tørt | Fri utvikling Gjennomhogst Fri utvikling Gjennomhogst, Gjensetting av tregruppe |
| Rikbarkstrær | Fuktig Tørt | Fri utvikling Gjennomhogst |
| Trær med hengelav | Fuktig Tørt | Fri utvikling Gjennomhogst |
| Eldre lauvsuksesjoner | Fuktig Tørt | Fri utvikling, Fristillingshogst Fri utvikling, Fristillingshogst |
| Gamle trær | Lauvtrær – fuktig Lauvtrær – tørt Bartrær – fuktig Bartrær – tørt | Fri utvikling Fristillingshogst Gjennomhogst Fri utvikling Gjennomhogst Gjensetting av tregruppe |
| Hule lauvtrær | Gjensetting av tregruppe Fristillingshogst | |
| Brannflater | Fri utvikling | |
| Rik bakkevegetasjon | Fuktig Tørt | Gjennomhogst Fristillingshogst Gjennomhogst Fristillingshogst |
| Bergvegger | Rik – fuktig Rik – tørt Fattig – fuktig Fattig – tørt | Skjøtsel ihht. livsmijø 1 – 9 |
| Leirraviner | Skjøtsel ihht. livsmiljø 1 – 9 | |
| Bekkekløfter | Rik Fattig | Skjøtsel ihht. livsmiljø 1 – 9 |
Ca 119 000 livsmiljø er kartlagt og 87 000 er utvalgt og forvaltes i nøkkelbiotoper der ulike livsmiljøer kan være slått sammen og er utformet med tanke på stabilitet over tid. Samlet areal er ca 750 000 dekar. I tillegg er ca 7 400 hule lauvtrær registrert. Alle disse er utvalgt.
Gjennom skogstandardens krav om å spare livsløpstrær, bevare kantsoner mot myr, vann og vassdrag, og ta spesielle hensyn i brannpåvirket skog, edellauvskog og sumpskog, sikres ytterligere areal av livsmiljø som er viktig for det biologiske mangfoldet. Arealoppgavene viser at om lag 31 % av det produktive skogarealet i Norge er underlagt moderate eller sterke restriksjoner grunnet miljøhensyn (Rapport fra Skog og landskap 02/2012 Effekter av ulike miljøhensyn på tilgjengelig skogareal og volum i norsk skog).
MiS-metodikken har som prinsipp ved utvelgelse bl.a. vektlagt regionale kvaliteter. Livsmiljøer med stor forekomst av rødlistearter som ikke finnes i andre regioner er gitt høy prioritet. Landet er inndelt i regioner i forhold til kjente forekomster av rødlistearter.
Tabell: MiS-regioner.
| Region | Karakteristika | Viktige livsmiljø |
| 1a Boreal hovedregion | Barskog-dominert. Tørt klima. | Død ved bartrær, gamle bartrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjoner, rik bakkevegetasjon (rik granskog, sumpskog, flommarksskog), brannflater. |
| 1b Gudbrandsdalen | Bekkekløfter. Høy luftfuktighet. | Trær med hengelav, bekkekløfter, rik og fuktig bakkevegetasjon (rik høgstaudeskog og flom-markskog). |
| 1c Kystgranskog | Liggende død barved, rikbarkstrær, trær med hengelav, leirraviner. | |
| 2a Sørøst-Norge | Nordlig del av europeisk lauvskogregion. Høye sommertemperaturer. | Død ved lauvtrær, rikbarkstrær, eldre lauvsuksesjon, hule lauvtrær, gamle lauvtrær, rik bakkevegetasjon. |
| 2b Indre Vestlandet | Rikbarkstrær, hule lauvtrær, gamle lauvtrær, rik bakkevegetasjon. | |
| 3 Ytre Vestlandet | Oseanisk nedbørsrikt klima. Høy vintertemperatur. | Rikbarkstrær, rik bakkevegetasjon, fuktige – fattige bergvegger, bekkekløfter. |
| 4a Nord-Norge | Bjørkeskog med kystpreget klima. | Rik bakkevegetasjon, bergvegger, bekkekløfter. |
| 4b Elvedaler i Nord-Norge | Nordlig kontinentalt klima. Bjørke‑, furu- og oreskog. | Rikbarkstrær, gamle bartrær, rik bakkevegetasjon, bergvegger, bekkekløfter. |
Figur: Regioninndeling MiS.
Håndboka for registrering av livsmiljøer i skog består av heftene Bakgrunn og prinsipper, Livsmiljøer i skog, Instruks for registrering 2001 og Veileder for rangering og utvelgelse. Disse finner du her:
MiS-hefte 1 – Bakgrunn og prinsipper
MiS-hefte 2 – Livsmiljøer i skog
MiS-hefte 3 Instruks for registrering
MiS-hefte 4 Veileder for rangering og utvelgelse
Rapporter og publikasjoner i prosjektet Miljøregistrering i skog, inkludert en evalueringsrapport kan leses her
Kartdatabasen Kilden inneholder livsmiljøene og oppdateres løpende med nye registreringer. Kilden kan sees her
Skogbruksplanleggingen, eller enkeltstående registreringer, gir skogeierne miljøregistreringer. Landsskogtakseringens MiS-registreringer er en nasjonal statistikk over omfang og kvaliteter for livsmiljøer på alle skogarealer. Landskogtakseringens tall viser at omfanget av livsmiljø i norske skoger har vært stabilt siste 5‑års periode (2008 – 2012). Liggende død ved, trær med hengelav og gamle trær øker noe i mengde. Rikbarkstrær er det livsmiljøet som dekker minst areal med 15–20 000 hektar i Norge, og er f.eks. ikke funnet på noen av Landsskogtakseringens flater i Østfold, Akershus, Oslo eller Hedmark. Gjennom skogbruksplanlegging i de samme fylkene er det kartlagt 346 figurer med rikbarkstrær.
Baumann C. et al., 2001: Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog. Hefte 1 Bakgrunn og prinsipper.
Tomter, S. M. og Dalen, L. S. (Red.) 2014. Bærekraftig skogbruk i Norge. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.)