Skog og skatt #
Inntektsbeskatningen fra skogbruk beregnes ulikt avhengig av organisasjons- eller eierform.
Aksjeselskaper (AS) betaler flat skatt på 22 % av sitt overskudd, uavhengig av inntektens størrelse. Ansvarlige selskap (ANS/DA), betaler ikke selv sin skatt, men eierne blir belastet med skatt på overskudd på 22 % tilsvarende AS. Utbytte til eierne fra både AS og ANS beskattes etter vanlige regler for utbytteskatt. Personlige skogeiere er normalt beskattet som enkeltpersonsforetak.
Mindre skogeiere, det vil si skogeiere med eiendom som er forventet å ha mer sporadisk aktivitet blir av skattemyndighetene ikke betraktet som ordinære næringsdrivende. De klassifiseres som «kapitalskogeiere». Disse er ikke registrert i momsregisteret og fører heller ikke momsregnskap. For disse blir skoginntekten sammenliknet med en ren kapitalinntekt, og skattlagt tilsvarende med flat skatt på 22 %.
Det er ikke satt noen eksakt grense for skogeiere som skal føres i denne gruppen, men det legges til grunn at den økonomiske nyttbare årlig tilvekst, i henhold til beregningsmodell for formuesverdi ikke er høyere enn 100 – 200 m³. Dette betyr eiendommer normalt mindre enn 500 da.
Enkeltpersonsforetak som er større enn grensen for å være kapitalskogeier, skal for det enkelte år føre netto skoginntekt over på en tømmerkonto, som kun er en konto i skogeiers regnskap. Inntekter fra jakt og fiske samt leieinntekter omfattes ikke av tømmerkontoordningen, men tidfestes etter alminnelige regler.
Om en driver skogbruk i flere kommuner, så er hovedregelen at det skal opprettes én tømmerkonto for hver kommune og for hver virksomhet.
Innenfor intervallet 20 – 100 % avgjør skogeier selv det enkelte år, hvor stor del av innestående beløp på tømmerkontoen skogeier skal ta ut som skattepliktig inntekt.
Om den rene skogbruksvirksomheten har gått med underskudd„ så er det underskuddet som skal føres på tømmerkontoen. Om det er negativ saldo på tømmerkontoen, kan denne bokføres som fradrag i annen inntekt det enkelte år, med inntil 20 % av saldo.