Hogstmodenhet #
Hogstmodenhetsalderen kan bestemmes ut fra ulike kriterier som f.eks. alder for middeltilvekstens kuliminasjon, (høyest mulig gjennomsnittstilvekst målt i volum), høyest mulig verdiproduksjon, bestemte dimensjoner, osv. Ved økonomiske betraktninger sier vi at et skogbestand p.g.a. alder eller tilstand er hogstmodent når det ikke gir en avkastning i samsvar med skogeiers rentekrav.
Viserprosenten er i denne sammenheng en sentralt hjelpe-størrelse. Viserprosenten angir hvordan bestandet forrenter sin egen rotverdi. Dersom kapitalens forrentning, altså viserprosenten, er lavere enn skogeiers rentekrav, er bestandet hogstmodent. Rentekravet må angis som realrente, for å sammenliknes med viserprosenten.
I det følgende er det satt opp figurer for gran og furu som viser et bestands netto verditilvekstprosent = viserprosent (etter bonitet). Figurene bygger på bestemte forutsetninger og er bare tenkt som enkle hjelpemidler. Der det kreves nøyaktige beregninger bør en foreta egne målinger og beregninger.
Figurene viser bare viserprosenten for normale bestand. Viserprosenten påvirkes lite av forskjellig tetthet og endringer i bruttopriser og driftskostnader. Et bestand med høye driftskostnader vil være mindre hogstmodent enn et bestand med lave, dersom forholdene ellers er like.
Andre variable, som kortsiktig utvikling i tømmerpriser, dimensjonskrav for ulike prissortiment, tilgang på driftsapparat, spesielle driftsforhold, skader og sykdommer, kan påvirke beslutningen om å avvirke.
