Van­li­ge ska­der som kan opp­stå i skog

Sist endret 2. desember 2024

Tabel­len under viser de van­ligs­te skade­gjø­re­re på leven­de trær og kan bru­kes som et utgangs­punkt for å iden­ti­fi­se­re årsa­ken til ska­der på trær.

Van­li­ge skade­gjø­re­re i skog – hoved­sa­ke­lig på leven­de trær 
Del av treetSym­pto­mer Tre­slagMulig årsak
Bark og vedSprekk i barkenFle­re hoved­sa­ke­lig løv­trær, men også granBark­frost (radia­le frost­sprek­ker) eller barkbrann
Åpne sår og kuler på stam­me og grenerFle­re løv­trær, lind og askLøv­tre­kreft
Tørr topp på furu og angrep­ne par­ti impreg­ne­res sterkt med kvae og blir grå­svart. I juni kan små oran­sje­gule blæ­rer ses på grener.FuruTyri­topp-sopp
Tørr topp på furu (og gran) på gjen­sat­te trær på hogstfeltLyn-ska­der
Blå­lig ved på nylig hogd gran og bore­mel og bark­gnag kan ses på stammeGranStor gran­bark­bil­le og blåvedsopp.
Blå­lig ved på nylig hogd furu og bor­restøv og bark­gnag kan ses på stammeFuruDiver­se bark­bil­ler og blåvedsopp
Veden fal­ler fra hver­and­re i mer eller mind­re kubis­ke styk­ker, men dis­se smuld­rer vide­re lett opp til et fint støv.Gran/furu/løvtrærBrun­råte
Til­tryk­te og sam­men­fly­ten­de lær­ak­ti­ge frukt­le­ge­mer på stam­me, som blir blod­rød der­som man gnir på den glat­te fla­ten på helt fers­ke fruktegeme.GranTopp­råte
Sto­re kva­efyl­te sår nederst på stam­men til unge plan­ter på plante­felt. Ved omfat­ten­de angrep blir plan­te­ne ringbarket.Gran, furuGran­snute­bil­len
Hvitt bore­mel på bar­ken av tøm­mer, vind­fall og stub­ber, mm-tyk­ke mør­ke gan­ger inn­over i yteveden.Gran, furuStri­pet vedborer
Grovt bore­spon ved basis av arm­tyk­ke trær, sto­re mørk­far­ge­te gan­ger opp­over i veden.OspStor ospe­bukk
10 cm lang mor­gang i bar­ken i stam­mens lengde­ret­ning med mind­re larve­gan­ger i vifte­form utover. Gan­ge­ne furer over­fla­ten på splintveden.BjørkBjørkesplint­bo­rer
Utvekst/kjuker uten­på barkenFle­reSom regel en råtesopp
Har­piks­ut­flod ved stam­me­ba­sis og på rot­grei­ne­ne og noe oppsvulmingGranRot­kjkuke­råte
Kong­ler og frøGult spo­re­støv på kongle­s­kjel­le­ne inn i konglene.GranKongle­gul­rust
Spri­ken­de kong­ler som ofte hen­ger len­ge på tre­et. Små spore­be­hol­de­re på inn­si­den av kongle­s­kjel­le­ne (1mm i dia­me­ter). På hegg­blad dan­nes det kan­te­te rød­ak­ti­ge flekker.Gran/heggLokkrust
Unor­malt rik blomst­ring og konglesettingGranRot­kjkuke­råte
Opp­hop­ning av eks­kre­men­ter i et spinn uten­på konglenGranGran­kongle­pyr­ali­de (Gran­kon­gle­møll)
Nåler og bladerBrune/visneGran/furuFrost, bor og/eller kali­um man­gel. Der­som hele tre­et er dødt kan årsa­ken være teletørke.
Nåle­ne på fjor­årets års­skudd bei­tes helt ned av en tall­rik grup­pe lar­ver med svart hode og grønn kroppFuruRød furu­barveps
Grøn­ne lar­ver spi­ser opp de unge blade­ne. Lar­ve­ne har 2–3 par vor­te­føt­ter helt bak på krop­pen og beve­ger seg ved å “ta mål av” underlaget.Bjørk, løv­trærFjell­bjørk­må­ler, Liten høstmåler
Blek­ing eller brun­far­ging av over­si­den av barnålerEdelgran/douglas/granFrost/vinterskade
Kor­te nåler og mis­far­get jevnt gul­ak­tig over hele tre­et, fra nåle­spiss til basisGranNitro­gren­man­gel
Gul­far­ging fra nåle­spiss med over­gang til grønn ned­re del. For eld­re plan­ter er det van­lig at yngs­te nåle­år­gang er grønn men at eld­re nåle­år­gang er blitt gul. Den nest yngs­te nåle­år­gan­gen er ster­kest gul.Gran/furuMag­ne­sium­man­gel
Hele nåler er gule. Kalium­man­gel lig­ner mer på mag­ne­sium­man­gel ved at det er nest sis­te nåle­år­gang som er ster­kest gul, men hele nåler blir gule.Gran/furuKalium­man­gel
Små gul­ak­ti­ge flek­ker i juli, som etter hvert blir stør­re gule flek­ker eller tverr­bånd. Kun angrep på årets nåler og når spo­re­ne er kas­tet påføl­gen­de som­mer vil nåle­ne fal­le av.GranGran­rust
Mis­vekst på sva­ke boni­te­ter og fio­lett-aktig fargeFle­re.Fos­for­man­gel
Unge skudd og blad har et hvitt mjø­let beleggEik, løv­trærEike­mjøl­dogg, mjøldogg
Tid­lig nåle­fall. Små gule flek­ker på nåle­ne om høs­ten. På vår­en blir nåle­ne bru­ne og fal­ler etter hvert av. Nåle­ne på bak­ken har svar­te fruktlegemer.FuruFuru­skyt­te
Bru­ne nåler med små svar­te prik­ker på nåle­ne som har lig­get under snøenFuruSnø­skyt­te
Gule bla­der på etter­som­mer­en, på under­si­den av blade­ne ses bit­te små hoper som inne­hol­der et fint støv av sporer.Bjørk (lerk)Bjørke­rust.
Gule bla­der på som­mer­en som etter hvert blir bru­ne fra bladranda.Bjørk og and­re lauvtrærSom­mer­tør­ke
Gul­grøn­ne nåler og kor­te­re og kor­te­re årsnålerGranRot­kjkuke­råte
Knop­per og skuddBru­ne genereltGran/furuVår­frost
Hele skudd lig­gen­de på bak­ken, med et tyde­lig hul­rom i enden av skuddaksen.FuruStor margborer/Liten margborer
Krum­met toppskuddGranHøst­frost eller tør­ke. Ved tør­ke er ofte delen som er dek­ket av snø frisk.
Bru­ne i top­pen og sis­te års skuddGranSom­mer­tør­ke
Død eller bus­ket toppFle­reBor­man­gel
Mis­far­ging av baret som star­tet ved basis av fjor­årets nåler. Kors­skud­de­ne sit­ter løse­re enn nor­malt. Året etter angrep ses svar­te frukt­le­ge­mer på barken.FuruFuruas knopp og grentørke.
Om vår­en sky­ter ikke topp­skud­det og skud­de­ne på den øvre gren­kran­sen, og de dør etter hvert.GranFuruas knopp og grentørke.
På etter­som­mer­en dør den øvre delen av topp­skud­det, og det blir gjer­ne krum­met. Side­skudd angri­pes sjeldnere.Gran/heggLokkrust
Skudd er bøyd til en side og sene­re ses en S for­met krum­ming på skud­det, og skud­det dør i man­ge til­fel­ler. Ska­den skyl­des en sopp i bar­ken og i juni/juli dan­nes det gule spore­mas­ser der furu­skud­det er angre­pet. Ospe­blad blir gule utover som­mer­en og fal­ler tid­lig av.Furu og ospKnekk­syke

Tekst og fak­ta i det­te kapi­te­let er hoved­sa­ke­lig hen­tet fra boken «Syk­dom­mer på skogstrær» av Finn Roll-Han­sen og Hel­ga Roll-Han­sen, NIBIO sin hjem­me­side samt kom­pen­di­et «Forst­pa­to­lo­gi» av Richard Horn­tvedt.
Tabel­len er utar­bei­det på bak­grunn av lit­te­ra­tu­ren og senior­fors­ker­ne Hal­vor Sol­heim og Pål Kro­ke­ne ved NIBIO har vært behjel­pe­lig med gjen­nom­les­ning og tips til forbedringer.

Fant du det du lette etter? Gi en tilbakemelding