Skog og klima #
Skogens rolle i klimasammenheng #
Skog binder store mengder karbon, både i levende og død biomasse i tillegg til det som bindes uorganisk i jord. Skogens biomasse i tørrvekt inneholder ca 50 % karbon. Ett tonn karbon tilsvarer 3,667 tonn karbondioksid. (CO2/C‑ratio = 44/12). En kubikkmeter trevirke av gran (densitet 380 kg/m3) inneholder således ̴0,7 tonn CO2 og en kubikkmeter furu (densitet 440 kg/m3) ̴0,8 tonn CO2. Endring i skogarealet og i skogens biomasse over og under bakken bestemmer om skogen bidrar til å redusere mengden av klimagasser i atmosfæren eller er kilde til utslipp.
Skogarealet i Norge har mest sannsynlig økt de siste 100 årene og dekker i dag 12 millioner hektar, hvorav 8,6 millioner hektar er produktiv skog. De siste 90 årene har det vært en tredobling i stående volum, til et skogsvolum på over 900 millioner m3 i dag. Dermed er skog en viktig del av Norges klimaregnskap. I 2011 var netto-opptaket i skog 32,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens det totale utslippet av klimagasser var 53,4 millioner tonn. Netto opptak i skog tilsvarte dermed 60 % av de totale klimagassutslippene.
Økningen i årlig netto binding av karbondioksid og av selve karbonlageret i skogen skyldes for en stor del en aktiv skogpolitikk med intensiv planting i siste halvdel av forrige århundre, inkludert aktiv skogreising og treslagsskifte langs Vestlandskysten. Redusert utmarksbeiting bidrar også. Relativt lave plantetall på 1990- og 2000-tallet kan føre til lavere netto binding av karbon i skog i fremtiden.
Miljødirektoratet har vurdert mulige tiltak og virkemidler for å redusere norske utslipp av klimagasser med 15–17 millioner tonn innen 2020. Rapporten Klimakur 2020 sier det er mulig å øke opptaket av CO2 i skog gjennom blant annet økt plantetetthet, planting på nye arealer, skogplanteforedling og gjødsling. Gjødsling fremheves som det eneste tiltaket med effekt på kort sikt (omlag 0,45 millioner tonn økt opptak av CO2 per år). På lengre sikt vil skogskjøtselstiltakene gi betydelig økt opptak av CO2 (5,9 til 12,3 millioner tonn per år). Mange av tiltakene i skogsektoren er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Som en oppfølging til Klimameldinga 2012 utarbeidet Miljødirektoratet m.fl. rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak». Rapporten konkluderer med at tilplanting av 1 million dekar over en 20-års periode kan iverksettes uten store konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Tiltaket har potensiale for å binde opptil 2 mill. tonn CO2 pr. år, og gir betydelig klimaeffekt til lav kostnad (ca 50 kr/tonn CO2). Et 3‑årig pilotprosjekt for utplanting av norske treslag på nye arealer er i gang i Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland, for å lære mer om effektene på naturmangfold, klima og CO2-binding og for å sikre at tiltaket gjennomføres i nært samarbeid med grunneierne.
Flere nyere undersøkelser konkluderer med at man ved å forlenge omløpstiden på skogen på kort sikt får økt binding av CO2. Når skogen hogges, frigjøres karbon i form av CO2 fra jorda. Studier fra Skandinavia antyder at flatehogst kan gi redusert mengde karbon i jorda 15–20 år etter hogst, før bestandet slutter seg og tilvekst og produksjon av strø gir netto tilførsel av karbon til økosystemet. Lukkede hogstmetoder, som plukkhogst, kan gi mindre frigjøring av CO2 fra jorda.
Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til målingene av skogøkosystemets netto opptak av CO2. Spesielt gjelder dette hva som skjer med karbon i jord. På den nordlige halvkule er det 5 ganger mer karbon i jorda enn i biomassen og bare 10 % av den samlede karbonmengden i norske skogøkosystemer finnes i trærne. Stammen utgjør 5–6 % av skogøkosystemets totale karbonmengde . Karbonmengden varierer mye mellom ulike jordtyper og er størst i organisk jord (myrjord).
Tiden en tømmerstokk binder CO2 avhenger av bruksområdet. Produksjon av reisverk og panel vil binde CO2 i lengre tid enn biobrensel. Treproduktene kan imidlertid erstatte produkter basert på fossilt materiale eller som er produsert ved energikrevende prosesser der det er høyt forbruk av fossilt brennstoff.
Klimautslipp ved skogtiltak #
For skogeier kan det være behov for å beregne bindingen av karbondioksid fra skogbruksvirksomheten, bl.a. for å avdekke mulige områder for miljøforbedring. For CO2 binding og utslipp er forholdet totalt sett at skogbruket binder ca. 300 ganger mer CO2 enn hva som slippes ut fra den maskinelle virksomheten inklusive tømmertransport på vei.
Det er utarbeidet ulike modeller for å beregne klimaregnskap for en skogeiendom. En beregningsmåte tar utgangspunkt i bindingen av CO2 som kalkuleres på skog og klima, en klimakalkulator utviklet av Det norske Skogselskap og Skogkurs, og som beregner CO2 bindingen på en eiendom korrigert for avvirkning. Norsk Skogsertifisering har laget et tillegg til modellen, som tar hensyn til de utslipp som følger av den operative virksomhet fra planting til tømmer er levert til industritomt. Regnemodellen (Excel-ark) kan lastes ned fra Norsk Skogsertifisering sin hjemmeside www.skogsertifisering.no.
En studie ved Norsk institutt for skog og landskap konkluderte med at energiforbruket, og dermed utslippet av karbondioksid ved skogbrukets operasjoner er relativt lavt i forhold til energimengden i skogsvirket som håndteres. Av det totale energiforbruket i skogbruket utgjør videretransporten, enten med tømmerbil, tog eller båt, en stor andel.
Tabell: Utslipp og forbruk for utvalgte skogbrukstiltak
Utslippene pr. m3 vil avhenge av teknologi og driftsform. F.eks. vil en motorsaghogst gi CO2 utslipp tilsvarende 25 % av hogstmaskin. Kjedeoljeforbruket derimot er 10 – 12 ganger så høyt for en motorsag som en hogstmaskin. Forbruk og utslipp er for motorsaghogst 0,12 l/m3, eldre hogstmaskin 0,3 l/m3 og dagens hogstmaskiner med installert ”Droppen” system for kjedeoljesparing 0,005 l/m3.
Noen forutsetninger:
Tynning: Dieselforbruk avhenger av gjennomsnittlig trestørrelse. Tidsforbruk 12,7 minutter/m³. Dieselforbruk 8,8 liter/time. Uttaket er 5 m3/daa og arealet på tynningen er 50 daa. Flytting av maskin på bil blir gjort for hvert andre felt (100 daa), forflytningsavstand er 20 km.
Tynning – terrengtransport: Midlere kjøreavstand 300 m. Dieselforbruk er 11 liter/time. Forutsetter at uttaket er 5 m3/daa og arealet på tynningen er 50 daa. Gjennomsnittstall for flytting av maskin på bil, forflytningsavstand (20 km) og forbruk diesel per mil ved tomkjøring (5,1 liter og ved lasskjøring 6,4 liter).
Foryngelsehogst: Utgangspunktet er 250 liter/tre. Driftsstatistikken er basert på statistikk levert fra 12 maskiner for 5 dager hver (det ble hogd 7193 m3 u.b. totalt, som tilsvarer 17 m3/time). Dieselforbruk 14,5 liter/time. Flytting av maskin på bil blir gjort for hvert andre felt (100 daa), forflytningsavstand er 20 km. Forbruk diesel per mil ved tomkjøring er 5,1 liter og ved lasskjøring 6,4 liter.
Foryngelseshogst – terrengtransport: Gjennomsnittstall fra prestasjonsstudier er benyttet (tall i fet skrift i tab. under). Totalt tidsforbruk i minutter/m3 ved varierende kjørelengder, forutsetter utkjøring ved 2 km/time:
| 100 m | 300 m | 500 m | 750 m | 1000 m |
| 2,54 | 3,34 | 4,14 | 5,14 | 6,14 |
Totalt drivstofforbruk per m3 ved forskjellige transportlengder, forutsetter at lasstørrelsen er 15 m3 ved sluttavvirkning:
| 100 m | 300 m | 500 m | 750 m | 1000m | |
| Utkjør 2km/time | 0,48 | 0,65 | 0,82 | 1,04 | 1,25 |
| Personbil 20km/dag | 0,03 | 0,03 | 0,03 | 0,03 | 0,03 |
| Maskinflytt | 0,01 | 0,01 | 0,01 | 0,01 | 0,01 |
| Sum utkjøring | 0,52 | 0,69 | 0,86 | 1,08 | 1,29 |
Flytting av maskin på bil forutsettes utført for hvert andre felt (100 daa), med forflytningsavstand 20 km.
Markberedning: Lassbærer med påmontert markberedningsaggregat med 2 skåler – 2,5 meters avstand. 1 meters kjørt lengde tilsvarer et behandlet areal på 5m2. Hastighet 1 km/time. Middelstørrelse på areal er 50 daa. Dieselforbruk 24 liter/time. I tillegg til selve markberedningen, kommer flytting av maskin, samt transport til/fra arbeidsplass, som er lagt inn med gjennomsnittlige forutsetninger for flytteavstand og forbruk.
Planting: Utslippene over er ved uttransporten og plantingen. Utslipp ved produksjon av plantene vil komme i tillegg:
Større tabell
Ungskogpleie: En virketid på 61,06 minutt/daa. Dieselforbruk ved selve ungskogpleien på 1,02 liter/daa. Det forutsettes at 2 personer jobber sammen. 4 mil kjøring per dag. Hver mann rydder 5 daa hver. Forbruk ved kjøring til og fra arbeidsplass er 0,32 liter/daa.
Gjødsel: Beregningen gjelder helikoptergjødsling. Et forbruk på 0,5 liter parafin kommer i tillegg. Ved gjødsling fra traktor vil drivstofforbruket være ca 1,0 liter/da.
Vegbygging: Forbruk vil primært være drivstoff, olje, grus, rør og sprengstoff. Grus og rør vil være varige byggematerialer. Det øvrige er nødvendige innsatsfaktorer. Forbruket vil variere i meget stor grad fra anlegg til anlegg.
Tømmertransport – vogntog med henger: Utslippene varierer med alder på vogntog, maskinvedlikehold, sikringssystemer, transportavstand og ikke minst omfanget av returtransporter. Utslippene i tabellen over forutsatt at 50 % av distansen kjøres med fullt lass og den resterende distanse er tomkjøring. Forbruk tomkjøring er 5,1 liter/mil, lasskjøring 6,4 liter/mil. Gjennomsnittshastigheten er 55 km/t og kjøreavstand er 60 km en vei i gjennomsnitt. Tømmervogntog transporter i gjennomsnitt ca. 37 m3/lass.
Kilder: #
Erling Bergsaker. 2014. Miljøeffektanalyse skogeiendom. Norsk Skogsertifisering, www.skogsertifisering.no
Hege Haugland, Bente Anfinnsen, Hans Aasen, Else Løbersli, Odd-Kristian Selboe, Torleif Terum, Jørn Lileng, Aksel Granhus, Gunnhild Søgaard og Kjersti Holt Hanssen. 2013. Planting av skog på nye areal som klimatiltak – egnede arealer og miljøkriterier. Rapport M26 2013. Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap.
Tomter, S. M. og Dalen, L. S. (Red.). 2014. Bærekraftig skogbruk i Norge. Norsk Institutt for Skog og Landskap, Ås.
Birger Vennesland, Anders Eid Hohle, Leif Kjøstelsen, og Lone Ross Gobakken. 2013. Energiforbruk og kostnader – Skog og bioenergi. Prosjektrapport Klimatre. Rapport 14/2013 Skog og landskap.