Åpne foryngelseshogstformer som flatehogst med etterfølgende planting og frøstrestillingshogst er de klart mest utbredte hogstformene i Norge i dag, og vil fortsette å være dominerende i god tid fremover. Det har over tid blitt et økende fokus på lukkede hogstformer som et alternativ til disse, og det foreligger krav i PEFC om at lukket hogst blant annet skal gjennomføres i grandominert skog, der de biologiske og økonomiske forholdene legger til rette for det. Mye produktiv skog har blitt skjøttet slik at enkelttrestabiliteten ikke er god nok til å gjennomføre gjennomføre lukket hogst og ifølge rapport fra NIBIO er om lag 38 % av barskog i hogstklasse 4 og 5 egnet.
Lukket hogst #
Definisjon:
Lukket hogst defineres som en hogstmetode der det står igjen mer enn 16 trær per dekar etter hogst, som for eksempel ved skjermstilling eller selektiv hogst. Hogstflater mindre enn 2 dekar regnes også som lukket hogst. Metoden omfatter både avvirkning og tilrettelegging for naturlig foryngelse, og sikrer at skogen beholder en tilfredsstillende tetthet og variasjon i trestørrelse.
Hvorfor lukket hogst? #
Risiko: Risikoen for skader varierer mellom gran og furu og mellom heterogene og homogene skoger. Generelt er risikoen lavere i heterogene skoger.
Foryngelse: Foryngelse avhenger av lys, fuktighet og næring. Lys reguleres av kronedekket, mens fuktighet og næring bestemmes av topografi og jordforhold.
Økonomi: Lukket hogst gir jevnere inntekt over tid og høyere trevirkekvalitet, noe som kan gi bedre priser.
Friluftsliv: Lukket hogst bevarer et naturlig landskap, som øker områdets verdi for friluftsliv og turisme.
Biologisk mangfold: Lukket hogst opprettholder skogens struktur og stabilitet, noe som er viktig for mange arter. Det er viktig å la livsløpstrær stå for å sikre tilstrekkelig død ved.
Naturfare: Lukket hogst reduserer risikoen for skred ved å bevare trær som binder løsmasser og forsinker vannavrenning. Dette beskytter bebyggelse og infrastruktur.
Til forskjell fra flatehogst krever lukket hogst mer planlegging og kompetanse i både planlegging og gjennomføring. Denne metoden er best egnet for skoger med de rette forutsetningene og tilstand. Lukket hogst innebærer noen risikoer, noe som kan være en av grunnene til at åpne hogster er mer vanlige i dag. Åpne hogster gir vanligvis mer forutsigbare resultater, både økonomisk og biologisk, selv om det også kan være risikoer knyttet til disse metodene.
Generelle huskeregler til de ulike hogsttypene:
Unngå lange veilengder, dersom det ikke er gode basveier.
Egnede vegetasjonstyper for lukket hogst #
Skjermhogst #
Hovedfokus: Stabilitet.
Definisjon
Ved skjermhogst settes det igjen 16–40 trær per dekar. Gjenstående trær produserer frø og gir skygge, som reduserer konkurransen fra andre planter og gir skyggetålende granplanter en fordel.
Fordeler og ulemper
Skjermhogst sparer kulturkostnader og øker verdien på skjermtrærne, men innebærer lengre omløpstid, økte driftskostnader og mulig redusert tetthet i foryngelsen.
Huskeliste
Passer på tørrere vegetasjonstyper (Gir best stabilitet)
Unngå fuktige vegetasjonstyper med torvmoseflekker og hengeving
Halver skjermen 8–10 år etter etablering av skjermen, og avvirk resten etter 15 år.
Unngå små og smale bestand (Mindre fare for vindfall).
Unngå skjermstilling på leirjord og silt (Røttene ligger høyt som gir dårlig stabilitet).
Bestandet bør være tynnet 2 ganger før skjermstilling (Under 70 pr. da.)
Kronedybden på skjermtrærne bør være min 50% på gran og 30% på furu (For bedre stabilitet på gjenstående trær).
Unngå skjerm inntil større åpninger som sjøer, jorder og hogstflater.
Gruppehogst #
Hovedfokus: Foryngelse
Definisjon
Ved gruppehogst hogges små grupper på opptil 2 dekar for naturlig foryngelse. Mange små grupper fordeles jevnt for å opprettholde skygge og stabilt klima. Dette etterligner naturlige forstyrrelser, øker skogens heterogenitet og fremmer biologisk mangfold. Kanttrærne får økt diametervekst og bedre kvalitet.
Fordeler og ulemper
Ved gruppehogst sparer man kostnader med planting, samtidig som det skapes åpninger som er ideelle for viltet. Metoden gir jevnere avkastning ved at man kan gå inn og hogge resterende trær, og kanttrærne vil få økt tilvekst. Ulempene inkluderer høyere driftskostnader og risiko for vindfall i kanten.
Huskeliste
Passer best på litt fuktigere vegetasjonstyper med torvmoseflekker og hengeving.
Jo bedre bonitet, jo mindre åpninger pga. konkurrerende oppslag.
Best foryngelse ved å åpne fra nord eller øst og sette igjen store løvtrær.
Hogstkantene legges til tørr fastmark og kanttrærne bør ha god kronedybde.
Best med langsmale småflater (Pga frøtilgang og skjerming mot konkurrerende vegetasjon).
Bledningshogst #
Hovedfokus: Flersjiktning
Definisjon
Bledningshogst sikter på samtidig produksjon og foryngelse over hele arealet med trær i alle dimensjoner. Ungskogen etableres mellom eldre trær og fristilles ved felling. Denne metoden passer best for skyggetålende treslag.
Fordeler og ulemper
Metoden sikrer kontinuerlig skogdekke, som beskytter jorda og bevarer dyrelivets habitat, samtidig som den fremmer naturlig foryngelse ved å slippe lys til yngre trær. Dette gir en jevn og bærekraftig avkastning over tid, samt bevarer skogens naturlige utseende, noe som kan øke områdets rekreasjons- og turismeverdi.
Huskeliste
Passer i sjiktede bestand med stor variasjon i høyde og diameter.
Kan brukes på alle vegetasjonstyper, stabilitet er som regel ikke noe problem.
Kun de største trærne, og ta ut max 30% av volumet.
Hogst hvert 10–20 år avhengig av boniteten.
Omstilling til bledning: Lag huller i bestandet og fristill de største trærne.
Ekstra stoff #
Bruk appen artsorakel for å gjenkjenne de ulike vegetasjonene.
Se skogkurs sin veileder for lukket hogst: