Ved en foryngelseshogst må det være klare planer for hvordan det nye bestandet skal etableres. Ved kulturforyngelse må det sørges for bestillijng av frø eller planter og at arbeidet blir gjort til rett tid. Behovet for markberedning bør være vurdert, og markbereder må i tilfelle bestilles.
Mulighetene for naturlig foryngelse varierer med vegetasjonstype og mellom landsdeler innen hver type. Årsaken er at typene får noe forskjellige utforminger i forskjellige klimaområder, og at frøproduksjonen og frøkvaliteten også varierer med klima.
Ved valg av foryngelsesmetode kan vurderingen blant annet bygge på følgende punkter:
- Kulturforyngelse gir sikrere etablering enn en dårlig tilpasset hogst for naturlig foryngelse.
- Kulturforyngelse med foredlet materiale fra frøavlsplantasjer oppnår høyere produksjon enn foryngelse etablert med bestandsfrø.
- Plantinger vokser raskere forbi annen vegetasjon enn planter som spirer etter hogst.
- Planting koster mellom 800 og 1100 kroner per dekar.
- Naturlig foryngelse kan fremmes med markberedning.
- Såing lykkes best for furuartene og på godt drenert jord, mens planting hører hjemme på de mest frodige marktypene ved dyrking av gran eller lauvtrær.
- Ved soppangrep og elgbeiting er det nødvendig med stor plantetetthet for å kompensere for skader. Da passer naturlig foryngelse eller såing best.
- Ved kvalitetsproduksjon kan det være ønskelig med et stort utvalg av planter. Da passer naturlig foryngelse eller såing best.
Naturlig foryngelse #
Generelt i Norge forynges furu ved naturlig foryngelse og gran forynges hovedsakelig med planting, men også ved naturlig foryngelse.
Planting #
Å plante gir rask og god etablering, kortere omløpstid og jevn plantetetthet. Dagens planter er av høg kvalitet og et resultat av langsiktig planteforedling. Vegetasjonstype, bonitet og dagens treslag (før hogst) gir en god pekepinn på hvilket treslag man bør satse på. Det er vanligst å plante gran på midlere og bedre boniteter, mens furu forynges normalt naturlig. I dag kan de fleste tømmerkjøpere sørge for at planter blir bestilt og satt ut, men skogeier kan selvfølgelig selv sørge for plantebestilling og planting. Kontakt tømmerkjøper eller skogbrukssjef i kommunen for ytterligere informasjon om hvor man kan bestille planter eller arbeidskraft.
Plantetyper #
Skogplantene i Norge lages hovedsakelig som pluggplanter. Det vil si at de lages i et pottebrett som består av 95 eller 60 enkeltpotter. Derav plantebetegnelsene M95 og M60. M60 plantene er som regel større og mer robuste siden de har større plass i plantebrettet. I områder med mye konkurrerende vegetasjon og i områder med stor fare for angrep fra snutebille kan det være fornuftig å investere i større planter (M60) og velge planter som er behandlet mot snutebilleangrep. Det finnes flere typer planter og plantebehandlinger på markedet og forhandlere av planter kan bistå med nyttige råd og tips om hva du bør velge.
Provenienskart #
Ordet proveniens betyr «å komme fra» og angir det geografiske klimaområdet som frøet er hentet fra. Trær preges/husker lokalklimaet ved frødannelsen og dette har betydning for hvordan treet senere forholder seg til klimaet. Trærnes vekstavslutning på høsten styres av daglengden og temperaturen, og man ønsker derfor å benytte frø fra noenlunde samme klimaområde for å unngå frostskader som kommer av for tidlig/sen vekststart eller –avslutning. Et frø hentet fra Sør-Norge har tilpasset seg daglengden og frostherdigheten fra denne regionen og vil naturlig nok ikke være like godt tilpasset et voksested langt nord i landet. I Norge er det derfor utarbeidet et provenienskart som indikerer hvilken frø/planterase man bør benytte på det aktuelle voksestedet og fra hvilket høydelag frøet stammer fra. På samme måte som breddegrad har betydning for veksten, er det naturlig nok forskjell på om frøet stammer fra 600 moh eller fra 50 moh innen samme region.
Kontakt skogbrukssjef, skogselskapet, planteskole eller tømmeromsetningsledd for ytterligere informasjon og råd om valg av plante og plantetyper.
Transport og lagring #
Plantene skal transporteres i lukket bil eller lukket tilhenger, også over korte avstander. Det må forhindres at plantene tørker og at temperaturen blir for høy. Ved lagring skal plantene plasseres skyggefullt og ha rikelig tilgang på vann. Planting må skje snarest mulig etter henting / levering!
Plantetid #
Tidlig vårplanting, fra snøen går til det blir tørt i juni, er den beste tiden for alle treslag. Tidlig høstplanting fra ca 15. august egner seg bare for gran som er langnattsbehandlet. Sein høstplanting kan foregå etter at rotveksten er avsluttet, fra ca. 20. september. Det kan plantes utover høsten til telen kommer.
Plantingens utførelse #
- Sørg for at rotklumpen er rå ved utplanting.
- Velg planteredskap etter planteforholdene.
- Legg en plan for hvordan arbeidet skal utføres. Bruk gjerne retningsstikk.
- Unngå å sette plantene i forsenkninger eller på toppen av kuler. Dette grunnet faren for mye fuktighet og kulde i forsenkninger, og mangel på fuktighet og fare for uttørking på de høyeste/skrinneste kulene.
- Plantene skal plantes dypt i jorden for å ha rikelig med fuktighetstilgang. Rotklumpen skal minst 3 cm under bakkenivå, selv om litt av baret kommer ned i jorda. Dette gjelder all planting.
- Forsøk å rydde litt rundt planteplassen slik at det er minst mulig konkurrerende vegetasjon i umiddelbar nærhet til planten.
- Benytt gode planteplasser ved stubber og steiner, slik at plantene får beskyttelse.
- Undersøk plantetallet jevnlig. Slå en sirkel med radius 3,99 m med snor eller stang, tell antall planter og multipliser med 20. Det gir antall planter pr. dekar.
- Skogkurs har utviklet veiledninger for blant annet planting som kan lastes ned fra www.skogkurs.no.
Supplering #
De 2–3 første årene etter planting må bestandet kontrolleres jevnlig. Er avgangen større enn 30–40 %, bør supplering vurderes avhengig av bonitet. På høye boniteter bør supplering skje så raskt som mulig.
Planteavstand #
Det er naturlig å investere mer i skogskjøtsel på de bedre bonitetene (>= G14). Produksjon og inntektsnivå øker betydelig fra lav til høy bonitet. Plantetallet anbefales derfor å økes med bedre bonitet.
Tabellen viser hvor mange planter det er anbefalt å plante ved ulike boniteter og lovens minstekrav til plantetall.
| G26 – G20 | G17 – G14 | G11 – G6 | F20 – F17 | F14- F11 | F8 – F6 | |
| Tilrådd plantetall pr. dekar | 300–180 | 230–130 | 140–160 | 340–190 | 240–120 | 130–80 |
| Minste lovlige plantetall pr. dekar | 150 | 100 | 50 | 150 | 100 | 50 |
| Planteavstand i meter | 1,8 – 2,4 | 2,1 – 2,8 | 2,7 – 4,1 | 1,7 – 2,3 | 2,0 – 2,9 | 2,8 – 3,5 |
Planteavstand innenfor en gitt radius.
Dersom man benytter en stang med lengde 3,99 m, finner man planteantallet pr. daa ved å gange antallet planter innenfor en sirkel angitt med stanga med tallet 20. (En sirkel med radius 3,99 m er 50 m2 og et dekar er 1000 m2. 1000/50 = 20). 8 planter * 20 = 160 planter/daa.
Planting og såing av furu #
Kulturforyngelse av furu kan gi en økonomisk gevinst, ved at en benytter foredlet frømateriale. Det kan forventes opp mot 20 % økning av volumproduksjon. Enkelte steder vil det være aktuelt å skifte treslag fra gran til furu, eller etablere barblandingsbestand, spesielt der grana står på middels rik mark og er tørkeutsatt.
Veilederen fra Skogkurs diskuterer fordeler og ulemper ved etablering av mer furu ved planting og såing, effekter på virkeskvalitet og biologisk mangfold, og risiko for råte, insektangrep, beiteskader, stabilitet og tørke. Den gjennomgår metoder for planting og såing, og sammenligner økonomisk lønnsomhet ved planting, såing og naturlig foryngelse.
Skogfrøverket har laget en ny veileder for direkte såing av furufrø, som omhandler kjøp og oppbevaring av frø, og metoder og utstyr for såing. Såing gjøres med best resultat der det kombineres med markberedning, da frø lettere kommer i kontakt med tynn humus og bleik mineraljord. Såing anbefales på våren, da markfuktigheten er høyest og plantene kan utvikle et godt rotsystem.
Ekstra stoff #
Veiledning frø og planter – Skogfrøverket (skogfroverket.no)