Frivillig skogvern er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til vern. Arealet må ha verneverdier, og det er Statsforvalteren sin miljøvernavdeling og miljødirektoratet som avgjør om de ønsker at området skal vernes. Ordningen hadde sitt utspring på tidlig 2000-tallet som følge av konfliktfylte og dyre tvangsvern-prosesser på 80–90-tallet. Siden tidlig 2000-tallet har frivillig skogvern metodikken ligget til grunn for alle verneprosesser tilknyttet skog..
Skogeier har ingen kostnader i prosessen, utover bruk av egen tid. Sakkyndige fra skogeierorganisasjonene bistår skogeier i alle faser av verneprosessen og står for kontakten med vernemyndighetene. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet kan skogeieren når som helst trekke seg underveis i verneprosessen.
Skogeier ved hjelp av en sakkyndig fra skogeierorganisasjonene tilbyr området til frivillig vern ved å sende inn et avgrenset område til Statsforvalteren. Deretter vil Statsforvalteren ta stilling om området er interessant for vern. Som et ledd i dette vil det normalt bli gjennomført en biologisk registrering/vurdering av tilbudt område, for å avklare verneverdiene.
Er området interessant for vern vil det avholdes en taksering for å avklare erstatningen grunneier skal få. Som grunnlag for erstatningsberegningen legges de skoglige data for området til grunn. Normalt vil en ta utgangspunkt i eksisterende skogbruksplan, men hvor denne blir vurdert og korrigert gjennom markbefaringer der skogeiers rådgiver og staten sin skogsakkyndige (samt skogeier om han eller hun ønsker) deltar.
Erstatningen beregnes på grunnlag av det potensielle inntektstapet skogeier får som en følge av vernet. Som en konsekvens av dette får en ingen erstatning for arealer som ikke er skog (myr, fjell, etc.). Erstatningen er skattefri.
Når et område vernes som naturreservat innebærer det vern av trærne, vegetasjonen og alt dyreliv i området. Det utarbeides en egen verneforskrift for området som regulerer hva som er tillatt og ikke tillatt innenfor området Skogeier har mulighet til å komme med innspill i denne prosessen.
Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området. Skogeier beholder eiendomsretten, jakt – og fiskerettighetene, samt beiterettighetene i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. Dersom det ligger eksisterende veier i området som vernes, vil bruk og vedlikehold av disse avklares i verneforskriften for området.
Om skogeier ikke er fornøyd med tilbudt erstatning eller verneforskrift kan en trekke seg fra vernet. Når en er enige om erstatningsbeløp og innhold i verneforskrift undertegner en avtale om vern, og når dette er gjort kan en ikke trekke seg fra prosessen. Erstatningsbeløpet er skattefritt.