Produksjonsplanlegging gjelder kartlegging og samordning av avtalefestede drifter for at entreprenørenes produksjonsmål skal treffe med industriens leveranseplaner. Sammenlagt skal produksjonsplanene oppnå produksjonsmålene per hoved sortiment for å kunne sikre avtalt mengde virke til industrien. Planleggingen tilrettelegger for jevn og høy utnyttelse av entreprenørenes kapasitet under rådende værforhold i perioden.
Planleggingen tar utgangspunkt i driftslageret; organisasjonens register over kontraherte drifter. Disse sorteres gjerne etter tilgjengeligheten i driftsområdet og på veinettet. Årstid og vær må vurderes etter grunn- og fuktighetsforhold (vinter, vårforfall, barmark, høstrein, sommertørke). I tillegg må driftene planlegges slik at det blir mulig å innfri periodens leveranseplan.
For å effektivisere kapasiteten legges det produksjonsløyper for å minimere flytting, og det forventede produksjonsmål per entreprenør for perioden summeres. Rutiner for estimering av produksjon varierer, men tar utgangspunkt i en forventet produksjonsoppnåelse per driftslag, med eventuelle justeringer for driftens middelstamme og driftsveilengde (se produktivitet i Kostnadskalkulator (skogkurs.no)). Planleggingen fortsetter fortløpende i perioden med justeringer i henhold til produksjonsrapportering og endring i vær og føreforhold.
Bæreevnen legger premissene #
For sikre jevn produksjon og leveranse, må produksjonsplanlegging ta hensyn til bæreevne både i terrenget og på veinettet. Terrengets bæreevne kan variere i og mellom bestand og underveis på driftsveien. Det er mulig å gjøre en oversiktlig bedømming etter løsmassetype, f.eks.:
- helårsdrift – grove vel-drenerte masser som breelvavsetning
- barmarksdrift – tykk sammenhengende morene
- vente på tele eller tørke – finsediment som hav- og fjord avsetninger
Løsmassekart kan ses på NGU sin hjemmeside (Løsmasser (ngu.no)). Her kan du orientere deg til gjeldende driftsområde og skaffe deg et grovt oversiktsbilde over hvilke løsmasser du sannsynligvis vil møte. Ulike farger angir forskjellige løsmassetyper:
- oransje: breelvavsetning
- mørk grønn: tykk morene
- blått: hav og fjordavsetninger
En enkel klassifisering av terrengets bæreevne kan gjerne gjøres med et jordspyd ved befaring av driftsområdet ved planlegging av driften. For å kunne skille mellom tre klasser (helårsdrift, barmarkdrift, tele/tørke) ser man på mengden større stein og hvor dypt man kan stikke jordspydet mellom disse. Feltmetoden vises i følgende videolenke: Bæreevne on Vimeo.
Værtyper gir ulike krav til driftsområdets bæreevne #
En bra match mellom værtyper og driftsområdets bæreevne øker effektiviteten og minimerer sannsynligheten for spordannelse. Planleggingen medfører dessuten at nødvendige tiltak for å sikre sporløs kjøring over svakere partier kan gjennomføres.
Det gjelder å spare de beste driftsområdene til når de behøves mest (dvs. perioder med høy markfuktighet). Markfuktighet for inneværende uke og prognose for neste uke vises på SeNorge – Snow maps and climate maps in Norway, under daily maps/water (f.eks soil saturation eller depth to groundwater). Her kan du også se utviklingen av teledybden (soil frost depth) over tid. Slike kilder er relative grove, men kan gi deg en indikasjon for den nærmeste tiden.
Driftslageret skal helst inneholde tilstrekkelige med alternative drifter for å kunne legge om produksjonsløypen ved behov, som for eksempel ved vesentlige endring i værtype eller ved behov for å omprioritere mellom hovedsortimenter.