Det er flere faktorer som påvirker en driftspris, uavhengig hvor en entreprenør opererer. Det vil være geografiske forskjeller på dette da utfordringsbildet for skogsdrifter varierer i stor grad. En vil oppleve områder med utfordrende terreng og klima som gjør at driftsprisen vil kunne være høyere sammenlignet med driftsområder hvor terrenget kan være flatere og skog som gir et lavere treantall per kubikk.
Driftsprisen vil variere sterkt etter de lokale forholdene for driftsområdet.
Viktige parametere for driftspris er:
- Flyttekostnad
- Omfanget av miljø‑, friluftslivs- eller kulturminnehensyn. Spesielt kantsoner krever ekstra tid og planlegging.
- Middelstammens dimensjon / eventuelt trær per m3
- Ryddetrær per dekar
- Kjøreveglengde
- Terrengforhold – bæreevne – bratthet
- Antall treslag og antall sortiment
Dette er målbare «harde» parametere og kan settes inn i en beregningsmodell for å finne driftspris. De to førstnevnte faktorene vil normalt være av størst betydning. Totalpakken av disse faktorene påvirker prisen og ser man på antall trær per m3 og kjøreveglengde har disse fra gammelt av vært hovedparameterne. Det har blitt sett nøyere på hvordan flytting, ryddetrær, sortiment og terrengforhold i nyere tid og dette lagt mer vekt på i prissettingen. De senere år har størrelsene på driftene økt noe, som gjør at for eksempel flyttekostnader kan reduseres ut til skogeier for det er mer volum å dele kostnaden på. Omfanget av miljø‑, friluftslivs- og kulturminnehensyn vil variere da noe av dette er ønskelig fra virkeskjøperens side å handtere for at dem oftest er ansvarlig ovenfor industrien.
Foto: Martin Bråthen/ Skogkurs
Andre faktorer som er av betydning:
- Vær og føre (fuktighet, snødybde etc.)
- Hogstform
- Vanskelige trær
- Dårlig merking av grenser etc.
- Mangelfull arbeidsordre
Disse faktorene kan ofte være vanskeligere å forutsi, og flere av dem kan endre seg fra planleggingen er gjennomført til driftsstart – og ikke minst underveis i drifta. Disse ikke-målbare faktorene benevnes gjerne som «myke» parametere. Vær og føre kan endre seg undervegs, og dermed gi dårligere bæreevne. For å unngå store kjøreskader må kanskje maskinfører endre kjøreveg, som igjen kan gi lengre transport. Drivstoffkostnadene øker, både med lengre kjøreveg og med økende spordybde. Studier gjennomført i Sverige viser at drivstofforbruk hos lassbærer kan stige med 30 – 50 % med økende spordybde.
Resultatene er tilsvarende for økende snødybde. Kvalitet og antall sortiment industrien ønsker kan også endres under marsjen. Dette kan medføre merarbeid for både hogstmaskin og lassbærer i forhold til sortering og ikke minst velteplassarbeid. En annen «myk» parameter er kvaliteten på merking i felt. Dersom det er usikkerhet omkring merking av eiendomsgrenser, grenser for hogstområdet, merking av miljøelementer eller lignende vil dette føre til økt tidsbruk. Når en maskinfører må ut av maskinen for å sjekke merkene, uteblir
Foto: Martin Bråthen / Skogkurs