Faser av skogsdrift

Maski­nell skogs­drift kan grovt sett deles inn i føl­gen­de faser:

• Plan­leg­ging av skogsdrift
• Gjen­nom­fø­ring av hogst – hogstmaskin
• Gjen­nom­fø­ring av utkjø­ring – lassbærer
• Avslut­ning og etterarbeid

Tabel­len neden­for viser flyt­skje­ma for rekke­føl­gen for de uli­ke arbeids­ope­ra­sjo­ne­ne ved skogs­drift og for­hol­det mel­lom dem.

---

Plan­leg­ging av skogdrift #

Under føl­ger noen hoved­mo­men­ter som anses som spe­si­elt vik­tig for best mulig grunn­lag for gjen­nom­fø­ring av en skog­drift. Som med alt annet arbeid, er plan­leg­gings­fa­sen avgjø­ren­de for hvor­dan gjen­nom­fø­ring og resul­tat blir. Plan­leg­gin­gen gjen­nom­fø­res ofte dels av opp­drags­gi­ver og dels av entreprenør/maskinfører. Kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom par­te­ne og deling av infor­ma­sjon er avgjø­ren­de for å unn­gå feil og mis­for­stå­el­ser. Dår­lig eller man­gel­full plan­leg­ging gir eks­tra kost­na­der i form av økt stå­tid for maskin­fø­re­ren. And­re alvor­li­ge feil kan være:

• Brudd på PEFC standard
• «Feil» hogst
• Ska­der på ter­reng, veg etc.
• Feil­kap­ping (apte­ring)

Van­li­ge feil #

Hva er så de van­ligs­te feil/mangler ved plan­leg­gin­gen? Til­bake­mel­din­ger fra maskin­fø­re­re og entre­pre­nø­rer fra både i Nor­ge og Sve­ri­ge er:

• For kort tids­ho­ri­sont fra entre­pre­nør får kjenn­skap til opp­dra­get og til det skal utføres.
• For dår­lig kart: Drifts­kar­tet mang­ler ofte høyde­kur­ver og har for liten målestokk.
• Når drif­ten skal igang­set­tes fore­lig­ger det ikke over­sikts­kart med mer­ket plass for trai­ler ved inn­trans­port av skogsmaskinene.
• Svært ofte er det ikke plan­lagt vel­te­plass, eller den er for liten.
• Mer­king ute i felt er man­gel­full, bas­ve­ger er teg­net opp inne på kon­to­ret og stem­mer ikke ute i sko­gen. Man­gel­full mer­king av bas­veg ute gjør det til­nær­met umu­lig å fin­ne frem hvis en ikke er kjent og det er dagslys.
• Dår­lig eller ingen mer­king av el- og tele­fon­kab­ler, hel­ler ingen infor­ma­sjon om hvil­ken lin­je den til­hø­rer når maskin­fø­rer skal vars­le arbeid nær høyspent.

Spe­si­fi­se­ring av oppdrag #

Et opp­drag om tyn­ning eller hogst skal all­tid doku­men­te­res gjen­nom en arbeids­ord­re og et kart. I til­legg skal rett apte­rings­fil være til­gjen­ge­lig. Dis­se doku­men­te­ne vil ofte dis­tri­bu­eres gjen­nom en entre­pre­nør-web hvor entre­pre­nør eller maskin­fø­rer selv hen­ter ut nød­ven­dig informasjon.

Der­som det fore­lig­ger en avta­le til­sva­ren­de Norsk Stan­dard – NS 8432:2010, vil det mes­te være doku­men­tert der.

Arbeids­ord­re #

Arbeids­ord­ren er beskri­vel­sen på opp­dra­get. I kor­te trekk bør den inneholde:

• Skog­ei­er – ID på drift
• Kon­takt­per­soner
• Hvem gjør hva?
• Drifts­om­rå­de
• Miljøin­for­ma­sjon
• Drifts­form
• And­re tiltak
• Volum og sortiment
• Vel­te­plass
• Bas­veg
• Bære­evne veg
• Tek­nis­ke inn­ret­nin­ger (strøm­fø­ren­de led­nin­ger eller and­re tek­nis­ke anlegg)
• Til­la­tel­ser til bruk av veg, krys­se nabo­ei­en­dom om nød­ven­dig, plas­se­ring av vir­ke etc.
• Drifts­pris
• Rap­por­te­ring

Kart #

Kar­tet for opp­dra­get skal være til­gjen­ge­lig i god tid før opp­start av drift. De fles­te opp­drags­gi­ve­re bru­ker i dag digi­ta­le kart. Det­te las­tes enten opp på hog­st­ma­ski­nens data­ma­skin eller på med­bragt nettbrett.

Kar­tet bør inne­hol­de føl­gen­de informasjon:

• Høyde­ko­ter
• Eien­doms­gren­ser
• Drifts­om­rå­de (bestand)
• Miljø­hen­syn
• Bas­veg
• Vel­te­plass
• Kab­ler og and­re innretninger
• Plass for avles­sing av maskin fra trailer
• Par­ke­rings­plass

Fore­byg­ging av kjørespor #

• Plan­legg kjøre­trasé­er på barmark.
• Legg kjøre­tra­se for­trinns­vis på fastmark.
• Bar­legg kjøretraséene.
• Anvend såkal­te «vann­kart» der­som det­te er til­gjen­ge­lig, dvs. kart som viser hvor i ter­ren­get det er størst risi­ko for fuk­ti­ge partier.
• Unn­gå kjø­ring i kant­so­ner, myrer, sump­sko­ger, bekke­da­ler og fuk­ti­ge søkk. Bruk kjøre­lem­mer e.l. hvis kjø­ring er helt nødvendig.
• Finn rik­tig krys­nings­punkt ved pas­se­ring av bek­ker og myrhalser.
• Legg stok­ker på side­ne, klopp­legg, bygg bru­er, bruk kjøre­lem­mer osv. ved krys­sing av elver, bek­ker og myr­hal­ser der bar­leg­ging blir for dårlig.
• Led bort slam fra kjørespor/bygg ters­kel for å unn­gå avren­ning mot vann og veger.
• Rydd opp i bek­ker og grøf­ter ved avslutning.
• Klem igjen spor­ska­der på de sis­te turene.

Apte­rings­fil #

En apte­rings­fil er en data­fil som gir hog­st­ma­ski­nens data­sys­tem infor­ma­sjon om opti­ma­li­se­ring av lengde/diameter og sort­i­ment i for­hold til ver­di. I 2015 benyt­tes filer av typen fil­navn.apt.

I åre­ne fram­over vil det skje en end­ring i fil­struk­tu­ren i maski­ne­ne på grunn av at det er utvik­let et ny stan­dard for data­hånd­te­rin­gen – Stan­ForD 2010. Det vil da kom­me man­ge nye fil­ty­per, også for aptering.

Avslut­ning og etterarbeid #

Ved avslut­tet drift skal opp­dra­get fer­dig­mel­des og infor­ma­sjon om resul­ta­ter av drif­ta sen­des oppdragsgiver.

Rap­por­te­rings­ru­ti­ner varie­rer etter hva som er avtalt mel­lom opp­drags­gi­ver og entre­pre­nør. Ofte øns­ker opp­drags­gi­ver en pro­duk­sjons­data­fil (filnavn.prd) som gir over­sikt over blant annet antall m³ pro­du­sert pr sort­i­ment. Vide­re har man­ge opp­drags­gi­ve­re krav til jevn­lig kon­troll­må­ling av hog­st­ma­ski­nens måle­nøy­ak­tig­het, og øns­ker inn­sendt kon­troll-filer (filnavn.ktr) som doku­men­te­rer dette.

Mil­jø­ele­men­ter som for eksem­pel livs­løps­trær, kul­tur­min­ner, kant­so­ner etc skal teg­nes inn på kart og doku­men­te­res. De fles­te opp­drags­gi­ve­re har digi­ta­le eller papir­ba­ser­te miljø­skje­ma som skal leve­res inn.

Der­som det er behov for spor­ret­ting skal det­te rap­por­te­res og doku­men­te­res på kart. Alle and­re avvik skal også rapporteres.